Skjærtorsdag natt, etter den høgtidlege messa (og overføringa av sakramentet til repositoriet i sakristiet, og avkledinga av altara)… Oslo, 4-5 april….
TOMT
Du gjekk
dei kan ta deg no
tabernaklet står ope
som døra til den øvre salen
ingen der lenger
der ligg steinen i hagen
ingen der heller
berre sveitten og blodropane
nakne er altara
ribba
berre eit rom att
av kyrkja di
som natta og byen utanfor
utan deg
tomt
fr Arnfinn Haram - Weblog 
Så sårbart… og ensomt. For vår Herre og for alle i natten.
Takk for at du deler dine dikt, Arnfinn.
Du har tatt poenget..
Skjærtorsdagen rommer så mye på så mange plan for både kirken og for enkeltmennesket… Vakkert, dramatisk og dypt eksistensielt. For tiden min «favoritt-dag» (uten å kunne løsrive den fra helheten, så klart).
Ja, tomheten var der i byen etterpå også, alt avkledd og bart.
En kan kanskje forstå abstinensen som vår måte å møte denne kosmiske tomheten – Guds stillhet – på, vårt eksistensielle svar?
Underleg å lese deg nå i år på Skjærtosrsdag, Arnfinn!