poetica…

ei tid for å halde ut, ei tid for å gje etter…


TIL DEG

Tung vart vegen din
ven..

augo dine er gjorde
for sola og det
dristige ljoset
alt sterkt og mjukt
samlar dei i seg

men arret av smerte
på netthinna
ser berre dei
som elskar deg

di harde ryggrad av
ansvar
held deg skjelvande
oppreist

gi etter no
eit ljost mørkre
skal bere deg
famne deg

kjenn!

berre lat deg falle no
ven
inn i tusen englars
fang

Dette innlegget var posta på fredag, februar 1st, 2008 klokka 11:14 pm og er arkivert under poetica. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. Du kan leggjke att svar, eller tilbakesporing frå sida di.

3 kommentarar til “poetica…”

  1. wen seier:
    februar 5, 2008 ved 9:31 pm | Svar

    Etter å ha lese dette diktet 30 eller 50 gonger, dvs mange, er det på tide å takka. Men kva ord går det an å bruka? Det er det som er så vanskeleg, å uttrykkja denne takksemda for dei vel valde orda. Eg får gå back to basic: TAKK!

  2. Eio seier:
    februar 6, 2008 ved 9:12 am | Svar

    det er veldig fint. og svært sannferdig og klokt sett.

  3. arnfinnharam seier:
    februar 6, 2008 ved 10:14 am | Svar

    Og takk igjen! Poesi er ein slags venskap i seg sjølv…

Legg att eit svar