ADVENT -OG ”ADVENT”
I går var det fyrste sundag i Advent. Det blir stadig tydlegare at vi alle må velje mellom ”norsk” og kristen jul og advent. Nordmenn brukar tre gongar så mykje på juleshopping som svenskane, viser det seg; vi har altså ikkje slakka ned, trass den tilbakevendande kritikken av galskapen. Tvert om: vi i aksellererer, vi gassar opp! I ein slags absurd rus. Dei siste åra har det forresten blitt på mote mellom prestar og sekulære synsarar at ein ikkje skal ”moralisere” over julefeiringa. Folk treng litt ”ekstra” i vintermørke, liksom, og vi vil ikkje ta gleda for folk..
Eg trur det no kan seiast kort og tydeleg: Den vanlege jule- og adventfeiringa er eit køyr som får gå sin gang for dei som vil ha det slik. Midt i det heile finst det ei kristen høgtid, som eit alternativ for dei som vil det. Sjeldan har det alternative kome så tydleg fram som då vi i den siste messa før Advent las Kristi ord i Evangeliet: ”Ta dykk i vare og lat ikkje hjarta dykkar tyngjast av svir og drikk og sorgene i dagleglivet…” (Luk 21,34).
Ikkje akkurat veleigna som frisk opptakt til julebordsesongen…
Advent er eigentleg ei faste- og botstid før den store Jule-festen, på same måte som før Påske. Tidlegare tala ein til og med om ”julefasta”; eit anna ord for adventstida. Men det var før. Veldig før.
Altså: Skal du ha adventstid eller ”adventstid”?
fr Arnfinn Haram - Weblog 
Takk for en fin weblog. Er innom flere ganger for dagen. Likte godt det du skriver om adventstida. Her er noen tanker jeg har gjort meg om det samme.
Adventstid
Adventstid, mørket ruger
over vår arme jord
Vi lenges Herre, gi oss, snart ditt levende Ord.
Adventstid, komme ditt rike
til lengtende mennesker ned,
skjenk oss Herre, din nåde, gi våre hjerter fred.
Adventstid, gjør oss rede
rens våre hjerter og sinn
slik at Kongenes Konge verdig kan komme inn
Adventstid, lys i mørket
strålende stjerneskinn,
det skal lede oss alle, til barnet i krybben inn.
Barnet er Kongenes Konge
Det er det levende Ord
Det er det lys som Herren, skjenker vår arme jord.
Derfor vi priser deg Herre,
Ydmykt bøyer vi kne
Du har gitt oss din nåde, og selv steget til oss ned.
Hilsen Ingrid
Ingrid,
Du røper andre kvaliteter enn de huslige sysler demonstrert ved kirkekaffe’n!
Det var fine vers du har skrevet, må jeg si!
Tusen takk.
Pater Arnfinn,
En post til betydelig ettertanke.
Jeg er også helt uenig med dem som sier at man skal holde seg fra «moralisering». Å minne om hva adventus Domini betyr og bør inneholde, kan umulig være moraliserende.
Til Ingrid:
Takk for oppmuntring og fin adventssong!
Til Trond:
Dessverre har ordet «moralist» fått ei einsidig negativ tyding. Det kan også brukast mindre stigmatiserande om menneske som gjennom skrift og tale tek opp viktige etiske og moralske spørsmål. Det fordrar kunnskap, integritet, sivilt mot og grunnleggjande god vilje. Noko å prøve seg på for oss alle.
Kjære pater Arnfinn;
Takk for en meget bra blogg. Jeg synes det du skriver om advent er viktig. Noe annet som har slått meg om hvor forskjellig den vanlige norske advent og julefeiringen har blitt i forhold til den kristne høytiden, er det totale fravær av kristen symbolikk i julefeiringen. Hvis man ser juledekorasjoner i butikker eller leser om julefeiring i avisene, så har jul blitt synonymt med nisser, glitrende granbar og røde starinlys. Det er ytterst sjelden om ikke aldri man nå ser kristen symbolikk som engler, betlehemsstjernen eller jesusbarnet. Uten at jeg har noe statistikk på dette, virker det som julehøytiden og påsken har fått et mer sekulært uttrykk i samfunnet i løpet av de siste årene. Derfor er det viktig at vi minner hverandre om hva vi egentlig forbreder oss på gjennom advent og feirer under juletiden.
Are,
Helt enig. Kristen symbolikk er nesten utradert.
Det som også foundrer med er tendensen til at julefeiringen begynner lenge FØR jul og at det hele ser ut til å slutte med julekvelden. I alle fall i Norge. Jeg mener, julen er jo ETTER julaften.
Er det noen som kjenner til hvorfor det er slik?
Jeg undrer meg også på hvorledes det ble julaften som ble det sentrale og ikke som i andre land, dagene etter?
Der jeg kommer fra, spiser folk tradisjonelt fisk julekvelden og kjøtt dagene etterpå, noe som er gammel katolsk skikk.
Har vi aldri feiret dagene etter her i Norge?
Jo, symbola er med i jula. Juletreet er fullt av dei: Stjerna i toppen, fuglar, hjarte, englar, eple, ljos, glitter, krossfot, flagg (med kross), klokker, lenkjer, kongar. Berre sjå etter! Og alt dette kan vera kristne symbol. Nå trur eg ikkje at alle legg så mykje i dei alltid, men dei er der, for dei som vil sjå.
Bakgrunnen for den (sær-)norske julekveld-greia er for det fyrste at julekvelden heilt frå middelalderen stod sterkt som inngangen til høgtida – noko som er liturgisk heilt rett. Det heng saman med at kyrkja i fest- og høgtider heldt fast ved den jødiske døgnrytmen der dagen byrjar om kvelden; , jfr sabbats- og påskemåltidet. Dette vidareførte kyrkja med vigiliane, «vakene» – og vi fekk julevaka, påskevaka, pinsevaka, Jonsvaka (Jonsok), Olavsvaka (Olsok) osv.
Julehelga -eller Juledagen – tek altså til julekvelden, sjølve kvelden, ved vespertid. Garden, heimen, familien – alt var på veg inn i jula.
Derimot var det inga gudsteneste julekvelds ettermiddagen slik det er blitt vanleg i nyare tid her til lands. I mi heimbygd ringde klokken inn jula (kiming) frå kl 17 -18. Elles var det ein vanleg kvardag. Julenattsmesse var det ikkje etter reformasjonen – men 1. juledag var den store kyrkjedagen då folket kom «fra fjord og fjære/fra fjell og dyben dal» og det var stappfult. Det var juledag som var høgtidsdagen.
Det var nok i dei store byane (Oslo, Bergen) med store, barnerike bykyrkjelydar i mellom- og etterkrigstida at det «tok » av med gudstenester julekvelden, på ettermiddagen. Korte barnegudstenester – for å ta litt av trykket vekk frå juledagen, eit ekstra tilbod. Det var fyrst etterkvart at desse gudstenestene tok over for juledagsgudstenesta. I den borgarlege byfamilien var det jo alt skikk og bruk å «gå på tur» på søndagen («Nå er det søndag og far har fri/ og han har sagt vi skal gå på ski»…). «Kakaokulturen» frå Oslo vest. Som så ofte, spreier (u-)skikkar seg frå byane og utover landet..
Til wen:
Samd i at det er meir symbolikk ute og går enn vi er klår over. Det er bra, i og for seg. Men symbola har falle ut av sin heilskap, sitt mønster; som bitar av eit bilete ingen huskar skikkeleg. Ei intakt kristen advent- og julefeiring kan gi folk eit vink om korleis tinga eigentleg heng ihop.
Takk for info, fr Arnfinn!
Interessant å få svar på spørsmål man har lurt på lenge, men aldri husker å spørre om!
Er det galt å gå på ski på søndag også nå da? Alle kan ikke bli munker. Noen må tråkle seg gjennom Nordmarka og lære pjokken opp til å nyte naturen. Disse Bohem-munkene i Oslo 3 altså…
Ja, aftanstradisjonen står sterkt, og det er jo fint, tykkjer eg. Så når søndagskvelden kjem, omlag frå kl seks, kan me t.d. ringa til folk, driva med organisasjonsarbeid t.d. Då er kviledagen over.