02
Apr
12

nota bene II: 1 av 2 nordmenn…

..trur ikkje på noko æveleg liv, seier ei nyleg undersøkjing, offentleggjord og kommentert i VL i dag. Surprise? Ikkje slik eg ser det. Det stadfester heller mitt inntrykk av den veldressa sekularseringa av det norske folket. Kyrkjene bør slutte å springe etter befolkninga for å forsikre alle om at  dei eigentleg er meir kristne enn dei gjev uttrykk for; det er berre kyrkjene som ikkje er flinke nok. Men tenk om folk faktisk ikkje er meir kristne og truande enn dei opplyser? Kvifor ikkje heller våge å seie det som det er – og heller fasthalde dei i deira standpunkt?

For det fyrste fordi det vi må respektere at folk vél å ikkje tru. For det andre fordi folk sjølve må ta ansvar for si tru og sin tvil. Kyrkjene og kristne opinionsleiarar må våge å sleppe taket, og slutte å prøve å smørje eit tynt lag med kristendom over samfunnet.  I dag vil trua stå sterkare som ei tru delt av ferre, men med større overtyding.

Reklame

1 Tilbakemelding to “nota bene II: 1 av 2 nordmenn…”


  1. 1 Herman
    april 2, 2012 ved 8:03 pm

    Vi, det norske folk, tror ikke på det evige liv. Det gjør meg trist til sinns. Et liv etter døden er formørket, gardinene er trukket for begrepet. Mamma? Hva skjer med oss etter at vi dør? Slik fortalte en mor meg at hennes sønner hadde spurt henne dette evige spørsmålet. Vi blir en blomst, var svaret. Både gitt pga at barna, slik hun så det, ikke hadde kunnskap eller evne til å beskjeftige seg med slike store spørsmål, og fordi hun ikke hadde noen egentlig tro selv.

    Slikt er vanskelig å få tak i. Både en massiv tro som ikke bare må aksepteres av en selv, men også en mangel på vilje til å søke troen, eller behov for å finne den.

    Mens brorparten av det norske folk fortvilet må lete i sine mager etter noe som ikke er der, gleder jeg meg med de som mottar Kristi legeme og blod i messene i Påskehøytiden. Ikke fordi «vi har skjønt det og at de andre derfor er dumme», men fordi jeg gleder meg sammen med de som er der, og er med å dele min kommunion. I et utvidet perspektiv kunne jeg smurt godt på og sagt «og sammen med hele verden». Det hadde sett fint ut, og sikkert vekket mange reaksjoner, men jeg holder meg nå en gang til «min egen» kirke her i Oslo.

    Mange finner troen påskenatt. Noen lar seg også døpe i en altfor liten Katolsk Kirke her i landet. Men hva er det som gjør at vi ikke finner tilbake til den blomstrende troen fra tiden før mørket, før reformasjonen? Vi var en blomstrende handelsnasjon bare et par hundre år etter slaget ved Stiklestad. Den Kristus-inspirerte loven og lovverket hadde da fått virke en stund, men så falt alt tilbake med Svartedauden. Vi beveget oss fra å være en overfallsnasjon til å bli en levende handelsnasjon, hvorfor er da reformasjonen fremhevet som et avgjørende fremskritt? Overfallsnasjon? Ja, en av de viktigste bønnene i den engelske liturgien på 800-900-tallet var: Herre frels oss fra Nordmennenes vrede!

    Kristus vil noe annet. Men vi må faste og be for å få det til. Jeg takker Herren vår Gud for de Han har kallet til å gjøre tjeneste i Sin/Vår kirke, som gir sitt liv så og si gratis for å gå dypt inn i dette, og frembære våre offre, og Guds offer for oss. Tusen takk for det.

    Det evige liv kan du finne hvis du søker. Men den sikreste veien til det evige liv finner du i den katolske eukaristien. Den Hellige Ånd har virket i, og utviklet, Kirken hele tiden. Det er opp til deg å søke den.

    Håper alle får en fin påsketid.

    Hilsen Herman


Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s


kategoriar


%d bloggarar likar dette: