24
Nov
11

officium: torsdag, 34. vike i det allmenne året, 2 pet 2,9-22(matutin)

«Det hadde vore betre for dei om dei aldri hadde lært rettferds veg å kjenna…» (v 21)

I den fyrste kyrkja var fråfallet, apostasien, rekna for noko svært drastisk og alvorleg. Vi har vent oss til at masser av døypte ikkje praktiserer og vedkjenner si tru. Eit massefråfall. Vi kjenner også menneske som har vore vedkjennande kristne og som har brote eller, som oftast, berre glidd bort. Som den franske, katolske forfattaren Bernanos seier: -Ein «misser» ikkje trua. Ho berre sluttar å forme vårt liv («Landsbyprestens dagbok»).

Då er ein ikkje berre tilbake ved start, i nullpunktet. Då har ein tapt noko av seg sjølv. Ein djup skugge fall over livet.


11 Responses to “officium: torsdag, 34. vike i det allmenne året, 2 pet 2,9-22(matutin)”


  1. 1 velferdsstaten norge
    november 25, 2011 ved 5:36 am

    Men har da ikke apostatane likevel en tendensiøs
    egenskap til å ha en ekstra tru i baklomma før de
    velger å forlate den ene trua

    Det er det som er «sekulariserings-samvitet» !

    • november 25, 2011 ved 8:00 am

      Kan du forklare dette nærare? Veit ikkje om eg heilt forstod kva du siktar til?

      • 3 velferdsstaten norge
        november 25, 2011 ved 9:35 am

        Jeg mente at det er sjelden noen av de som
        mister troen gjør det fordi de da «oppdager»
        troløsheten. Ofte mister de troen mest grunnet
        «miljøbetonte hensyn» – Og i verste fall på
        grunn av en eller annen gryende vranglære.

        «Likesælheita» har vel aldri vært noe problem for
        de troende eller de delvis troende –
        «Likesælheita» har vel først og fremst vært de profanes problem
        ( eller tar jeg helt feil ? )

        svaret mitt var beregnet ut fra din referanse til Bernanos – og
        kanskje ikke til hele innlegget ditt som sådan.

        Må ellers si at små-innleggende dine i det siste har vært
        gode – savner litt nytt på din POETICA side – men jeg regner
        med at «nyttårsdiktet» ditt får flere versjoner også ved neste
        nyttår. Det gleder jeg meg til !

    • november 28, 2011 ved 10:52 pm

      Hei Velferdsstaten. Der fannt jeg deg lol. Du må emaile meg igjen på SC. Må prate med deg om boka. Det gikk ikke å svare på emailen, det kom i retur!

      • 5 foranledningen
        november 29, 2011 ved 11:34 am

        OK! – skal fikse opp i det snarest

        Forøvrig Veldig Hyggelig at så mange sunnmøringer
        & ikke minst vi eks.sunnmøringer – tar seg tid til denne bloggen
        – bra jeg fikk drevet reklame for den helt til Wales da!!
        – jeg sender deg («vestlandet100») – en mail i morgen jeg !!

        idemessig en flott «omtankenes blogg» denne her – En blogg
        som dette tror jeg mange i det såkalte velferdssamfunnet norge
        så absolutt bare har godt av. Slik velferd som Arnfinn Haram skaper her på bloggen
        både i ord og «ripeflater» – burde være pensum for alle oss
        i velferdsstaten !

        Bloggen har kanskje i overkant av «skryt» fra fjellsidene på sunnmøre iiblant – men
        du veit det er no rart med det…

  2. 6 Solveig
    november 25, 2011 ved 9:42 am

    Angående «likesælheita». Pave Benedikt uttalte under Tysklandsbesøket at agnostikere som oppriktig er søkende kan i sin søken være nærmere Gud enn folk som går i kirka av gammel vane.

    • 7 velferdsstaten norge
      november 25, 2011 ved 10:12 am

      Men der tar Pave Benedikt feil ! – dersom en agnostiker er
      så «overmåteleg søkende» bør vel vedkommende finne seg
      annet å trylle med enn å påstå seg agnostiker rollen.

      Rekrutteringen til å tro på GUD kan ikke basere seg på
      en slags evindelig «søken, søken og atter søken» – Et sted må
      da man bestemme seg.

      – Å gå i kirka av gammel vane er jo en fin måte å holde av tilmålt tid
      for det man ofte kan betegne som «sælebøtandes adferd» – og
      det skal man da ikke kimse av.. – de gamle vanene i slike henseende
      er da ikke nødvendigvis noe ufordelaktig med henhold til verken
      barnetroen eller voksentroen på et mer empirisk plan i den enkelte.

      • 8 Solveig
        november 25, 2011 ved 10:37 am

        heller enn å påstå at pave Benedikt tar feil burde man vel prøve å tenke over hva han kan ha ment å formidle? Ingen har vel påstått at det å være agnostiker med nødvendighet innebærer det å være fanget i en evinnelig søken? det kan jo dreie seg om det å være på vei, om det å la seg trekke mot det som vi så kan møte i messen og stillheten. synes det er veldig godt å ha en pave som oppvurderer dette/denne bevegelsen, og dermed støtter folk som er på vei til den gaven tro er.

  3. november 25, 2011 ved 11:16 am

    Her trur eg det er skinn-usemje. Å gå til messa er sjølsagt ein uoppgjeveleg del av katolsk praksis, og også søkjande menneske kjem til eit punkt der dei må forhalde seg til det. Samtidig er det klart at ein kan delta i messa og vere heit «ute» i høve til trua og til Gud – og ein oppriktig agnostikar kan vere på veg mot Gud. Berre Gud kjenner hjarta.

    I dag er nok ei åtvaring mot å gå «for mykje» i messa, å slå inn opne dører, sjølv om påminninga om vaken tru alltid må klinge med. Og det er nødvendig å utfordre dei søkjande til å ta stilling, til å konkludere, dvs til å forplikte seg.

    Eg trur Benedikts poeng var å utfordre praktiserande katolikkar til fornya trusliv.

    • 10 velferdsstaten norge
      november 25, 2011 ved 12:06 pm

      til solveig

      Jeg har ikke lest talen til paven så jeg bare hang
      meg på din setning jeg. muligens for lettkjapt fra min side !

      Dersom alt for MYE tro skal være på vei hele tiden
      som slags rastløse avvik fra sanning og tru –
      bør en heller tenke mer på å vedlikeholde SIN vei så godt som mulig
      – alt fra å drenere grøftekanter til å lene seg
      til midtrabattene i den gode tro sin hensikt

      jeg kommer forresten fra sunnmøre ( fra stranda kommune )
      – der lærte vi at vi oppsøkte ikke gud for å finne veien
      : man oppsøkte gud for at det var/er veien !

      & en behøvde ikke synske, lommelyktfararar eller
      agnostiske segment for denslags – eller «østlig
      relaterte bevegelser» for å sitte trua til doms i fjellsidene.

      «At veien blir til mens du går».. burde være en fattig trøst
      ( spesielt i grisegrendte strøk…)

      • 11 Solveig
        november 25, 2011 ved 12:31 pm

        til «X»:
        Synes Arnfinn uttrykker budskapet fint over «Ein kan delta i messa og vere heilt «ute» … – og ein oppriktig agnostikar kan vere på veg mot Gud. Berre Gud kjenner hjarta». Og utsagnet kom nok som del av en oppfordring til fornya trusliv.

        Angående ordet agnostiker så betyr det rett og slett en som ikke vet. En ateist derimot mener seg å vite, nemlig at Gud ikke finnes – dermed er alle veier stengt, og en har på en måte da også stengt seg inne i seg selv, er blitt sitt eget fengsel.. Og mysteriet er trivialisert og løst opp i intet (rasjonalisert bort)..

        Er ellers opprinnelig sunnmøring sjøl! 🙂


Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google photo

Du kommenterer no med Google-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s


kategoriar


<span>%d</span> bloggarar likar dette: