«Judas fall også, og resten rømde»
Ingen happy ending her, altså. Endå Judas (Makkabeus) hadde vist stort vågemot og sett si von til Gud, med sin vesle hærstyrke, med hellenarhærens overveldande overtak mot seg. Vi ville ha venta ein from konklusjon; at Gud let dei få sigre over dei mange.
Men ikkje denne gongen. Her skulle dert synast at mot også er å ta eit verkeleg nederlag når det er uunngåeleg. Judas omkom. Slaget var tapt. Nettopp slik synte han at han la alt i Guds hand. Også nederlaget.
Slik sigra han.
fr Arnfinn Haram - Weblog 
0 Svar to “officium: laurdag, 31. vike i det allmenne året, 1 makk 9,1-22 (matutin)”