02
Nov
11

homiletica: Helgemesse/allehelgen, 1. nov., st dominikus krk. matt 5, 1-12

Kjære brør og systre!

Fins det ord som lyser sterkare enn Jesu ord i Bergpreika, i Beatitudane, ”sæleprisingane”? Ord som lyser av det guddomlege – og samtidg av det sant menneskelege? Betatitudane/bergpreika handlar om vårt kall som kristne, som disiplar, som helgnar. Ja, for vi er alle kalla til å vere helgnar, vi tilhøyrer ”dei heilage” – slik apostelen Paulus ofte tiltalar adressatane for breva sine, vel vitande om dei var syndarar og skrøpelege. Ved dåpen og ferminga, fornya i kvart skriftemål og ved kvar evkaristi, får vi del i Kristus,  han som er blitt vår visdom fra Gud, vår rettferdighet, helliggjørelse og forløsning (1 Kor 1,3), som den hl Paulus seier det. I Kristus er vi heilage, og vårt kall og vår livsoppgåve er å bli det vi er; bli heilage, i praksis. Bli helgnar.

Å bli helgen, det er ikkje å bli eit slags glinsande superstjerne. Det handlar om å vekse og utvikle seg som menneske – gjennom kriser og nye startar, gjennom å la seg utfordre, gjennom å lære seg sjølv å kjenne, sine krefter, sine resursar, sine veikskapar, ja, sine synder.  Og det let seg ikkje gjere anna enn i møte med andre menneske; støtta og korrigert av alle dei ein har med å gjere, ikkje minst av nære vener. Og av sin skriftefar. Vi pendlar så lett mellom strålande ideal – og desillusjonert tilpassing. Vi vil helst finne eitt nivå å forbli på; kan det ikkje bli helgenens, ja, så får det bli det motsette. Vi blir der vi er.

Og så tenkjer mange: Livet er for kort til å vere i stadig utvikling. Når alderen melder seg, er det mange som parkerer og stagnerer, dei har funne si form, bygt si borg, alt går på skinner. Vi har jo berre dette livet, seier dei. Men Allehelgens-dagens bodskap er jo nettopp at målet er lenger framme. Livet her er startgropa, preludiet, overtyren, novisiatet –kva ord du vil bruke. Du skal dra frå dette livet mest mogeleg disponert for å møte Gud, slik at alt det nåden har utført i deg her, kan utfaldast og bløme der! Difor skal vi ikkje gje opp, difor skal vi aldri tenkje at no er det ingen vits, no glir eg makeleg fram i støa. Nei, Gud gjer deg ung igjen som ørna, dersom du tek eit grep i dag! I dag er ikkje ein av dei siste dagane så langt i livet ditt, men ein av dei fyrste i det evige livet. Og det livet du har lagt bak deg, det vil også få eit anna preg dersom du er ein av dei som ser framover, som ikkje stagnerer.

«De første kristnes Kirke  venter på oss… de hellige lengter etter oss, de rettferdige ser håpefullt etter oss” seier den hl Berhard (av Clairvaux) i si preike på denne dagen. Lat oss difor stå på, med blikket festa på han som er trua sin opphavsmann og fullendar, Jesus (Hebr)!Difor seier eg – ikkje berre om dei heilage som alt er i Guds fulle nærleik, men om alle som held ut, som fell og reiser seg, som står løpet ut:
For alle helgner som til døden tro/sto fast i striden og har nådd sin ro/Vær evig lovet, Kristi, ditt navn og blod! Alleluja!


1 Response to “homiletica: Helgemesse/allehelgen, 1. nov., st dominikus krk. matt 5, 1-12”


  1. 1 Irene
    november 2, 2011 ved 4:44 pm

    Takk for dette


Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google photo

Du kommenterer no med Google-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s


kategoriar


<span>%d</span> bloggarar likar dette: