03
Okt
11

officium: måndag, 27. vike i det allmenne året, 1 timoteus brev 2 (matutin)

«Be for kongar og alle som er i høg stilling, så vi kan leva eit stilt og roleg liv i gudsfrykt og vinna vørdnad» (v 2)

Dei fyrste truande hadde ingen illusjonar om å overta makta eller spele ei dominerande rolle i imperiet og det antikke samfunnet. Påverknaden skulle kome gjennom den kristne livsferda – som òg synte seg som rettskaffen livsferd i samfunnet.

Omsuta for samfunnet skulle særleg syne seg i forbøntenesta. Feiringa av evkaristien omfatta også dei truande si felles forbøn, oratio fidelium. Her utøvde dei døypte sitt kongelege prestedøme og sameina sine forbøner med Jesu Kristi øvsteprestelege forbøn, han som «alltid lever og går i forbøn for oss». Nettopp som mellommannen, forbedaren, er han nærverande i messa.

Det er eit enormt behov for forbøn i samfunnet rundt oss. Når kyrkja er samla, slik ho framstår som eit offentleg Guds-folk og som Kristi kropp i liturgien, skulle vi verkeleg bere verda og menneska fram for Gud, i Jesus Kristus.

Det ville vise.

 


3 Responses to “officium: måndag, 27. vike i det allmenne året, 1 timoteus brev 2 (matutin)”


  1. 1 Helge Koch
    oktober 3, 2011 ved 12:32 pm

    Jeg kan ikke dy meg for kommentar, for det å ha stor makt og spille en dominerende rolle i samfunnet var akkurat det den katolske kirke gjorde og fremdeles gjør. Det gjelder også mange andre store kirker i verden, og jeg lurer på hvordan Jesus hadde forholdt seg til all denne pomp og prakt og makt dersom Han hadde ruslet omkring på jorden i dag.

    Forøvrig er det viktig å oppfordre til mer forbønn. Det er jeg veldig enig i. Det er spesiell kraft i fellesbønnen.

    • oktober 3, 2011 ved 2:06 pm

      Alle dei historiske kyrkjene gjekk inn i den konstantinske epoken då kyrkja skulle prege samfunnet som heilskap. Det elles feil å sjå dette berre som eit spørsmål om vinning og makt; det førte også til mykje godt for samfunnet. Men det er ikkje kyrkja sin normalmodus, det ein epoke som er over. I dag må kyrkja påverke innanfrå.

      Det er ein myte at den katolske kyrkja har så mykje makt. Praktbygga stammar stort sett frå andre tider. «Prakt» i liturgien har med verdien av det vakre å gjere. Sjølv til Jesus-barnet blei det ofra gull, røykjelse og myrra, og han let seg salve med kostbar nardussalve. Elles trur eg nok at ein får mange messehaklar til prisen for eit moderne frikyrkjeleg ljos- og lydanlegg 🙂

  2. 3 Herman
    oktober 4, 2011 ved 3:16 am

    Men akkurat det kan få det til å virke som det mange av motstanderne av den Katolske Kirken sier hele tiden, at det å fremholde Jesus som den som det blir ofret kostbar salve og gaver til, kan brukes som påskudd til å «øke Kirkens verdslige makt» og pomp og prakt. Det synes jeg er en tullete påstand. At Kirken bare vil øke sin velstand.

    Hele problemstillingen er helt uhåndterlig og de som ser dette bør kikke en gang til. Kirken er ikke i verden for å øke sin rikdom og makt. Se i St Dominikus Kirke for eksempel, der er mange av messehaglene preget av et langt liv i tjeneste og alderdom. Prakt i kirkelig sammenheng skal reflektere Guds herlighet, og er gitt som en gave til Ham. Hedenske templer var prydet med både det ene og det andre, det ble det aldri spurt om.

    Det vakreste ved Kirkens prakt er at også legfolk som ikke har penger kan gå inn i en kirke, og rundt den, og beundre noe vakkert som i prinsippet også er deres i det åndelige fellesskapet som det Kirken er. Vel står det på papiret et Gudshuset er Kirkens eiendom, men det er det Verden som krever, ikke Kirken.

    Den gode, gamle myten om munken som tvinger de siste skillinger ut av den fattiges hånd henger ikke på greip. Jeg vil ikke tro på den, Men den er svært omsatt og skattet, også av de som vil beskytte Kirken mot overgrep mot seg selv, fordi Jesus tross alt levet et fritt, og enkelt liv. Dog i en grusom verden omkring seg.

    I dag er det Den Hellige Frans av Assisis dag. Jeg vil benytte anledningen til å oppfordre til å gi gaver til Kirken så den kan opprettholde sin misjon og, ikke minst, visjon. De som bor i Kirken, som Herren har kallet og utvalgt, skal få leve slik de vil, gjerne i enkelhet og fattigdom. Som er det de helst ønsker. Verden krever penger. Ikke kirken.

    Paven ber ikke fotballaget Liverpool om å gi skjorter til Pavedømmet, slik de ved en anledning har gjort, de kommer og gjør det av egen, fri vilje. Paven blir kritisert for å ville omgi seg med pomp og prakt, men han går naken inn i embedet, og går naken ut av det igjen. Ingen ting er Hans personlige eiendom, i hvert fall svært lite, sammenlignet med rikdommen og pompen og prakten som andre statsledere omgir seg med. Berlusconi, for eksempel. Og han feirer ikke sine fester til Guds ære, det tror jeg ikke noe på. Men så har nå Kirken en tendens til å glemme ham også, da.

    Dette var ikke ment som noe personangrep mot deg, Helge, men bare som et grunnlag for refleksjon over det du bringer på bane.

    Hilsen Herman


Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google photo

Du kommenterer no med Google-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s


kategoriar


<span>%d</span> bloggarar likar dette: