«Då fekk eg sjå ein skapnad som likna ein mann. Nedover frå hoftene såg han ut som eld, og frå hoftene og oppover var det liksom ein glans, som skinande metall å sjå til» (8,2)
Esekiel er sjåaren som ser inn i den usynlege verda, inn i himlen. Han ser ein engel, nettopp i ei syn; «Herrens hand kom over meg medan eg sat i huset mitt», seier han (v 1). Engelens skapnad er knytt til dei himmelske elementa, til elden og ljoset. Gud sjølv er eld og ljos (Hebr 12,29; 1 Joh 1,5). Elden fortærer ureinskap og reinsar bort slagg. Ljoset er eit anna ord for sanninga.
Å møte Gud, er å utsetje seg for dette.
0 Responses to “officium:: tysdag, 24. vike i det allmenne året, esek 8, 1-6.16 – 9,11 (matutin)(matutin)”