25
Feb
11

nota bene: den arabiske oppreisten. vi og dei andre

sitat frå ein kommentar – med ein tilleggskommentar frå eiga hand…

«The bravery, discipline and creativity of the Egyptian revolutionary movement is nothing short of a political miracle, deserving to be regarded as one of the seven political wonders of the modern world. To have achieved these results without violence, despite a series of bloody provocations – and persisting without an iconic leader – without even the clarifying benefit of a revolutionary manifesto, epitomises the originality and grandeur of the Egyptian revolution of 2011.

Such accomplishments shall always remain glories of the highest order that can never be taken away from the Egyptian people, regardless of what the future brings. And these glorious moments belong not just to those who gathered at Tahrir Square and at the other protest sites in Cairo – but belong to all those ignored by the world’s media, those who demonstrated at risk to and often at the cost of their life or physical wellbeing, day after day throughout the entire country in every major city.

Both the magnitude and intensity of this spontaneous national mobilisation was truly remarkable. The flames of an aroused opposition were fanned by brilliantly innovative, yet somewhat obscure, uses of social networking, while the fires were lit by the acutely discontented youth of Egypt – and kept ablaze by people of all class and educational backgrounds coming out into the street».

(Richard Falk, prof. em.  internasjonal rett; Princeton- universitetet //publisert på  nettavsia «Aljazera; the project for a new Arab century»)

———————————–

Når eg gjennom media har vore vitne til den folkelege oppreisten i dei arabiske landa, ikkje minst Egypt, har eg kjent at strofa frå Salmane går rett inn: «Då var… det for oss som ein draum. Då fyltest vår munn med lått og vår tunge med fagnadrop»(Sal 126). Dette er sagt om Sion, men Gud ynskjer fridom for alle folk.  Etter mitt syn ser vi for augo våre  historiske hendingar på line med fallet av jarnteppet og Berlin-muren på åtti-nittitalet.  Så uventa, så raskt, så menneskeleg  og – trass alt – lite valdeleg.  Eg hugsar kor stort inntrykk det gjorde på meg sjølv, frå framveksten av polske Solidaritet heilt til det endelege samanbrotet for kommunistregima. 

Hendingane vi har sett i det siste, har vekt stor og positv merksemd rundt i verda; lijkevel er det merkbart at mange vestlege politikarar, statsleiarar  og kommentatorar har vore meir ambivalente, avventande og usikre. Fordi mange i Vesten har støtta regima og hatt politisk og økonomisk nytte av det. Fordi ein er redd for alt som har med mulege islamske politiske krefter å gjere. Heilt inn i Facebook-trådane har eg kunna spore dette. Undersøkjingar viser også at nordmenn er meir redde for islam enn for økologisk eller økonomiske katastrofar. Eit skikkeleg «hang up».

 

Framtida er ei opning mot noko positivt, dersom vi møter henne med både dømekraft og god vilje. Noko av problemet med den vestlege frykt-mentaliteten, er at vi berre trur på endringar som går hundre prosent i vår retning. Vi tenkjer at folkemassene som ynskjer fridom, vil ha heile den vestlege pakken: Uhemma kapitalisme og marknadsliberalisme, konsumerisme, fri sex, nei til gudstru. Seinast i dag las eg eit intervju med Ola Borten Moe (Morgenbladet), der han seier, frit gjengjeve: – Dei vil bli som oss! 

 

Eg trur tyngda av demonstrantane ynskjer fridom utan å kopiere Vesten i eitt og alt. Tvertom kan dei syne oss ein tredje veg, mellom autoritære regime –  religiøse, militære eller sekulære – og den teoretiske og praktiske materialismen vi har etablert oss med.  

 


2 Responses to “nota bene: den arabiske oppreisten. vi og dei andre”


  1. 1 Solveig
    februar 25, 2011 ved 11:21 am

    bra ord!!
    – og så får vi vente i spenning og håp når det gjeld Libya
    (uff, Ola Borten Moe..)

  2. 2 Herman
    februar 25, 2011 ved 5:45 pm

    Ja. De vil bli som oss. Men hva er det basert på? Hva er egentlig drømmen om vesten? Ikke kristendom, tror jeg! Tro, javel, men mer private moraloppfatninger i et øyeblikksperspektiv, enn søken etter sannheten om Verdens Skaper! Vesten er vant til såpeoperaer og at vi «har alt». Gjennom vår egen markedsføring av oss selv (i andre moralkontekster kalt propaganda), sier vi til hele verden at «vi har alt», «slå dere ned og få».

    Det er bare det at det er forbudt. Det er forbudt å komme hit, og det byr på store vanskeligheter å bli her, både økonomisk og sosialt.

    Egyptiske folk, for å ta det som eksempel, ser på såpeserien «General Hospital», og tror at verden gir seg selv, bare man kommer til Vesten. Der går alt bra, der får man alt, hjemme klarer man ikke noe.

    Vi, på vår side, må hele tiden markedsføre oss selv, både intern og eksternt, for å si at «vi er de beste». Det må vi fordi vi tror at vi er tapere dersom vi gjør noe annet enn det vi er vant til ut fra vår egen kontekst.

    Og den var opprinnelig Kristen. Det sekulære samfunnet i vesten kan finne at det vil tape kampen om Guds oppmerksomhet dersom vi misbruker Hans tillit i De Ti Bud, som sier at Hans miskunn hviler i mange slektsledd dersom man elsker Ham og overholder Hans bud.

    Denne tilliten må vi aldri misbruke. Den er Guds.

    Hilsen Herman


Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google photo

Du kommenterer no med Google-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s


kategoriar


<span>%d</span> bloggarar likar dette: