22
Feb
11

homiletica: 7. sundag i året, st dominikus krk, matt 5,38-48

Kjære brør og systre!

 Også denne sundagen er evangelieteksten henta frå Jesu Bergpreike; sjølve Grunnnlova, konstitusjonen, for kyrkja og for disippellivet. Når Jesus set seg oppe i fjellet for å undervise folket, framstår han som den nye Moses som formidla Guds lov, Guds paktsvilje til Israel. Bergpreika utvidar og fullbyrdar Lova, som Guds paktsvilje for eit gudsfolk av alle ætter og folk og tungemål.

Apostelen Peter gjentek det som Moses sa om Guds folk og Guds vilje, og anvender det på oss, på kyrkja, på Jesu læresveinar: De skal vera heilage, for eg er heilag (1 Pet 1,16). Guds folk, Guds born, Guds vener skal avspegle Guds vesen. Det er dette Jesus siktar til når han seier: Dere skal være fullkomne, slik som deres himmelske Far er fullkommen. Fylg ikkje berre gjennomsnittsmoralen, samanlikn deg ikkje med andre, men med Gud. Om vi gjer akkurat det som skal til å for ikkje å bli avslørte, for å slippe unna med minst muleg innsats; ja, så lever vi ikkje opp til den stadarden som Gud har sett for oss og som vår eigen sjølvrespekt eigentleg fordrar av oss!  Om dere  elsker dem som elsker dere, hva lønn fortjener dere for det? spør Jesus, selv tolloppkreverne – altså dei mest suspekte –  gjør det samme. Og om dere hilser deres landsmenn, men ingen andre, hva er vel det storartede ved det – gjør ikke selv hedningene det samme?”

Mennesket som sprengjer grensene for det som er rimeleg, som har overskot, mot, innlevingsevne til å sleppe andre inn på seg, som ikkje er styrde av frykt, fiendskap og skepsis – det er mennesket i Guds bilete, mennesket som speglar Gud. Det er slike menneske vi treng no, det er den menneskelege mentaliteten og kulturen vi må fornye! Brør og systre; vi treng ein ny, kristen humanisme i dag. Når eg ser rundt meg, når eg les avsinnlegga, høyrer på ein del samfunnsrøyster, sjekkar bloggdebattane – då må eg seie: -Kva skjer? Hat og sjikane florerer – og det som gjer det muleg, det som er jordsmonnet, er sjølve innstillinga vår: -Vi vil sikre oss, byggje murar mot alle som forstyrrar vår idyll og vår velstand, jage bort den fattige Lasarus utanfor døra vår. Vi ser på dei fattige som late, snuskete lurifaksar. Og dette fallet – eller forfallet – i human kultur, ja, i kristen kultur, skjer så gradvis at vi ikke legg merke til det. Vi risikerer å utvikle oss til ein folk av kvardagsfascistar. 

Som katolske kristne skulle vi vite at Guds familie består av alle slags menneske og at Guds gåver er for alle. Fordi Gud er Gud for alle. Som truande skulle vi vite at Gud tar seg av vår sak og syrgjer for vårt liv. Difor: Til den som ber deg, skal du gi; den som vil låne av deg, skal du ikke vende ryggen. Dette er dessverre noko som mange ler av i dag; no er det på mote å ikkje vere ”dumsnill” som ein kallar det. Vi har vent oss til å sjå andre som mulege inntrengjarar, som ein trussel. Merkeleg nok nettopp i same grad som vi er blitt styrtrike. Slik er det alltid; den som har mykje, har mykje å misse, mykje å passe på, mange å vere redd for. ”Mykje vil ha meir”; sa bestemor mi alltid, som ei åtvaring.

Jesus seier ein plass til dei han sender ut for å forkynne evangeliet, til apostlane: For ingen ting har de  fått det, for ingen ting skal de gje det. Det gjeld igrunnen heile vårt liv, heile vårt livskall. Vi kan vere opne mot andre fordi vårt liv kviler i Gud. Dette er ein heilt annan logikk enn den ”alles kamp mot alle” som overtek der dei verkeleg humanistiske ideala døyr ut.  Som truande har vi eit særleg ansvar for å halde desse ideala levande – fordi vi ser at menneskets høgste kall og ’verdighet’ er å vere born av Gud, vår himmelske Far –

han som forlater dine synder, som leger dine sår. Han som løser ditt liv fra graven og kroner deg med miskunn og godhet.

 

Reklame

2 Svar to “homiletica: 7. sundag i året, st dominikus krk, matt 5,38-48”


  1. 1 Herman
    februar 22, 2011 ved 8:42 pm

    Takk skal du ha, frater Arnfinn, for det du tar opp her. For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det videre. Det kommer fra Ham, Han som sier: kom til meg, dere som har tungt å bære. Hos meg skal dere finne hvile. Han som gav sitt liv på Korset for at vi skulle lettes for vår byrder. Og hva skulle Han ha for det? Ingen ting, annet enn tro på Ham, at Han er Guds sønn, og at Han er kommet for å frelse oss fra våre synder.

    Men verden omkring oss tjener pengene mye lettere enn den tjener Gud. Vi er nødt til å betale penger for å bygge Kirker, bygge klostre og holde hele den Kristne «festningen» ved like. «Paven har så mye og er så rik» er det mange som sier. De skjønner ikke, eller enda værre: vet ikke, at Han går naken inn til embedet, og like naken ut igjen, som fra fødsel til død. Alt det andre, Peterskirken, alle andre Kirker, Guds hus og klostre, må holdes og stelles, og det må det penger til.

    Jeg er så glad for at noen virkelig føler seg kallet til å ta på seg (kle på seg..!) høye intellektuelle, akademiske utdannelser, doktorgrader og professorater for å lære om Gud slik at de kan forkynne budskapet og gi Gud videre for nesten ingen ting, ja faktisk så nær intet som mulig. Akademiske supermenn (og kvinner!). Jeg føler meg bortskjemt..

    Alt dette på grunn av én Sønn, èn Gud og èn Hellig Ånd, og skal vi være litt «rause» tar vi med Jomfru Maria også. Vi fikk vite det litt etter hvert, av prekebrødre, eneboere, og andre merkelige mennesker, helgner eller ikke helgner, som gjennom ord og gjerning har bekjent og bekjenner sin tro for seg selv, for de hellige og for alle andre. At takket være mysteriet Jesus Kristus er det nå millioner på millioner som vet at Jesus er Guds sønn, og at Han gav sitt liv for oss, for å lette våre byrder og gi seg selv av kjærlighet til deg, til meg og til alle.

    Millioner av mennesker slipper nå å famle i mørket for å gripe etter «noe mer», «noe annet», «at det er mer mellom himmel og jord» etc. Nå vet vi at det finnes en Gud, vi kan få kjenne Ham (litt i hvert fall) gjennom Skriften og de Hellige, at vi har en ekte Gud, og at Han finnes. Vi trenger ikke lenger lage bilder av falske gudeskikkelser for å dekke menneskets kanskje mest grunnleggende behov: trangen til å finne sitt opphav og forklare alt som er gåtefullt. Vi vet nå i stedet!

    Tusen takk!

    Hilsen Herman

  2. februar 22, 2011 ved 9:09 pm

    Og takk til deg, Herman! Du har sett det vi ofte gløymer, at kunnnskapen om Gud ikkje er noko sjølsagt; det er noko som har kome til oss utanfrå, historisk – og difor ikkje berre som ein idé, men som ein Bodskap!


Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s


kategoriar


%d bloggarar likar dette: