16
Mai
10

nota bene: Økologi og moral

Fyrst publisert i spalten «Signert», Klassekampen, laurd 15. mai -10…

Den økologiske utfordringa er i ferd med å stige fram som ei hovudsak i samfunnet. Som alle viktige samfunnsspørsmål aktualiserer ho tilhøvet mellom dei store politiske grepa og den etiske og moralske standarden på det menneskelege planet.

Økologien handlar om vårt oikos, om ”huset” vi bur i, om hushaldet og forvaltinga av sjølve livsrommet vårt. Difor har den økologoske problematikken store dimensjonar som går langt utover det reint private. Det fordrar ei  omleggjing av korleis vi menneske brukar resursane rundt oss; ei omleggjing  som berre kan monne om det vert nytta politisk makt. Dette vil i sin tur påverke den individuelle og daglegdagse praksisen og føre til ei skikkeleg endring av livsstilen. Stadig fleire er truleg motiverte for at politikarar og andre makthavarar skal ta slike radikale avgjerder – når det gjeld den generelle vekstpolitikken, energipolitikken, landbrukspolitikken, samferdselspolitikken osv.

Samtidig er politikarne avhengige av den moralske viljen og mentaliteten hjå folk flest. Fordi politikarar manøvrerer etter kva dei kan få oppslutning om ved dei parlamentariske vala og fordi også poltisk avantgardisme må basere seg på støtte nedanfrå for å få gjennomslag.  Dermed slepp vi ikkje unna det fleire og fleire innser: At miljøkrisa er ei nærgånde utfordring, heilt inn i kvardagslivet og den personlege moralen vår. Dette har vore eit ømt punkt på den politiske venstresida fordi ein så energisk har peikt på at moralske spørsmål må svarast på med politisk innsikt og handling. Og det er sant: Etikk handlar om makt og ikkje berre om personleg godvilje. No er det likevel på tide å framheve den andre sida av saka: Politikken handlar om etikk og om moralske kvalitetar. Dei radikale miljø har flykta unna dette. I den grad ein har tala om etikk og moral, har det vore einsidig fokus på fridom og frigjering. Mindre påakta har det vore at etisk haldning fordrar avkall, sjølvkontroll og personleg ansvar.

Ein treng ikkje vere veldig klårsynt for å sjå at nettopp den økologiske krisa er eit resultat av grådigskap og manglande vilje til personleg grensesetjing. Livsdrifta og livsgleda er noko godt og naudsynt, men den materialismen og hedonismen som mange i dag openbert hyller, både i populærkulturen og i elitane,  er økologisk destruktiv og slår dessutan lett over i nihilsme, kynisme, depresjon og nye former for la-det skure-politikk.

Det vi treng, er ein ny giv for dygd-etikken. Protestantisk plikt- og regeletikk og politisert konsekvensetikk har sitt å seie, men den nærgåande utviklinga og danninga av den menneskelege personen må no setjast på dagsorden. I dette inngår også den personlege viljen til å arbeide for det felles gode, noko som er heilt avgjerande for ei revitalisering av politikken. Politikk har aldri vore berre kontroll og maktbruk. Politiske rørsler som har endra samfunnet i positiv lei, har vore borne fram av både individuell og kollektv idealisme. Det er dette politiske grunnvatnet vi er no er nøydde til å fornye.

Effektiv politisk handling er avhengig av  menneskestandarden i polis , i ”byen”. Særleg tydleg blir dette i miljøpolitikken. Det handlar om å dimensjonere apetitten vår og innsjå at det har med den kroppslege sjølvdisiplinen å gjere. Det finst ingen smarte departementale utgreingar eller politiske vedtak som kan kamuflere det. Det er rett og slett ikkje plass nok til den moderne livsapetitten i verdshushaldet, vi tek for stor plass ved bordet, vi ét alt snautt,  natur- og energiresursar, seksualitet og stimulansar – alt går ned på høgkant, som hjå Mumle Gåsegg.

Dette må bli allmenne samtalemne, i familiar, i fagmiljø, i redaksjonar. Det går an å ta fatt i, det går an å tematisere, det går an å lese om det og å finne måtar å praktisere det på. Ingen grunn til å vente på offentlege verdikommisjonar eller interessestyrde tenketankar. Initiativa og dynamikken må i dag kome nedanfrå.

Moralistisk? Ja. A-politisk? Nei. Tvert om.

Reklame

28 Svar to “nota bene: Økologi og moral”


  1. mai 16, 2010 ved 12:45 pm

    Ja, uten personlig ansvar og dyd kommer vi ikke langt. Departementale rundskriv kan ikke gjøre stort på egen hånd uten en slik støtte. Men ansvaret og dyden trives best i et miljø hvor de får anerkjennelse og mulighet til å vokse. For eksempel i kirken.

  2. 2 herman
    mai 16, 2010 ved 7:54 pm

    Vel, hva skal man si? Jeg har følelsen av at dagens samfunn er fullt av dyder vi aldri får tak i. De svever rundt om kring som vage idéer og oppfatninger, men de får som regel alltid motstand som får en til å gi opp, eller nekte å gå videre.

    Dermed står vi der. Stemmene som taler er kapitalens og fornuftens røst. Mye galt kan forklares og forsvares på fornuftig vis. Mens kapitalen bestemmes av, og bestemmer selv, våre veier, tanker og valg. Kapitalens røst er nesten den eneste gyldige i dag. I og med at den bestemmes av våre egne frivillige valg. Kjøper vi mer sukker vil markedet sørge for å supplere oss, mot at vi betaler, og leverer av vår arbeidsinnsats på andre områder. Som igjen supplerer andre som vil betale, mot deres arbeidsinnsats på andre områder. Det er våre egne valg som gjør at vi vil kjøpe mere sukker, eller nekte å gjøre det. Dermed blir kapitalen å ligne med et frivillig bestemt og bestemmende demokratisk redskap. Som også kan se ut til å bestemme selv, skal vi tro de nærmeste moderne teoriene.

    Dyder, derimot, kan ikke kjøpes, de må erhverves og taes i mot på annet vis. Kan vi bestemme over dydene? Hvor de skal gå, hvor de kan være?

    Hilsen Herman

  3. mai 16, 2010 ved 8:07 pm

    Å tileigne seg dygdene er, som Herman seier, eit personleg ansvar. Og, som Ståle er inne på, krevst det gode miljø som formar og støttar. Det vere seg kyrkja (eller andre tilsvarande fellesskapar) familien, gode vener og gjerne ein rettleiar (skriftefar, sjelesyrgjar, mentor, terapeut). Vita brevis, ars longa 🙂

  4. mai 16, 2010 ved 9:35 pm

    Vi lar oftest «kapitalistiske»/vinnings- vurderinger telle mest.
    På sørlandet sa vi: » Det er sant for dyden mæ»…
    Henvisningen til dyden ble en «kraftsalve».
    Vi har kanhende for mye «fred med alle» og «ikke lag bråk om det», som idealer i vår oppfatning av dyd…
    mens det å si ifra kanskje er «en dyd av nødvendighet»!

  5. mai 16, 2010 ved 9:51 pm

    Ja, dessverre har ordet «dyd» fått ein biklang av «prektig», overflatisk, prippen.. Assosiasjonane må orienterast tilbake til etikken; antikken, Aristoteles, ørkenfedrene/det monastiske livet, Thomas, Bibelen… Les t d filosofen A. Macintyre.

  6. mai 17, 2010 ved 11:33 am

    Enig!
    Jeg får se på filosofen Macintyre.
    Jeg kjenner ikke ham, og jeg tar derfor gjerne tips om hvor man finner gode steder/bøker for en start.

  7. mai 17, 2010 ved 12:00 pm

    Bar. Tilrår å begynne med klassikaren: «After Virtue».

  8. mai 17, 2010 ved 12:02 pm

    Boka fins på UB (TF/MF) – og elles til bestilling på Amazon, eller over disk på Universitetsbokhandelen eller andre bra bokhandlaar.

  9. 10 Kazimierz
    mai 27, 2010 ved 2:14 pm

    Det er ingen ekologisk krise. Du lar seg manipulere av falske leftistiske «vitenskapelige» data.
    Eko-terrorister bør stoppe å plage vanlige, hard arbeidende folk.
    Tenk om vulkanen: den har spyttet million ganger mer giftige substanser enn alle biler i hele historie. Hva er det dere snakker om??? Og leftister vil sette 60-sone mellom Oslo og Bærum…
    Kanksje vi bør starte med prosjekt og prøve å slukke den vulkanen?
    Vi må bruke flere helikoptere som skal kaste store vannposer inni vulkanen. Vi klarer det! La oss begynne. Og la vanlige folk hvile litt etter jobb, la oss ikke plage vanlige folk. Vi skal slukke vulkanen selv uten å plage andre med våre ideer, OK? Vi vil frelse folk fra miljøforurensning skapt av vulkanen. Gleder meg til det!

    Hilsen

    Kazimierz.

  10. mai 27, 2010 ved 4:30 pm

    Her er vi nok uenige, Kazimierz.

  11. 12 Kazimierz
    mai 30, 2010 ved 8:47 pm

    Jeg synes du bør slutte å skrive til denne kommunistiske avisen. Hvorfor gjør du det egentlig?
    Først bør du eventuelt skrive til noen generelle og mer «uavhengige» avis, hvis noen avis i det hele tatt.
    Du tror du vil omvende dem? Du skriver jo det de liker å lese. Er du en kommunist?
    Hvorfor skriver du ikke til noen nazi-avis? De bør også kanskje omvendes?
    Hvorfor skriver du ikke da noen artikkel om f.eks. uakseptabelt likekjønnet ekteskap, eller om demoralisering og indoktrinering som skjer i norske/vestlige skoler, om retten til foreldrene å bestemme hva deres barna læres, e.l.

    Hilsen

    Kazimierz

  12. mai 30, 2010 ved 10:44 pm

    Dette innlegget syns eg ærleg tala ikkje er seriøst.

  13. 14 Kazimierz
    mai 31, 2010 ved 9:15 am

    Det er veldig seriøst.
    Ikke skriv om politikk med din posisjon og stilling, spesielt utfra venstre sides radikale synspunkt.

    Hilsen

    Kazimierz

  14. mai 31, 2010 ved 11:19 am

    Det er sjølsagt lov å lufte meiningar om dette også her på bloggen, men eg må nok melde at eg er heilt usamd i ditt synspunkt.

    Elles vil eg ta opp, på framsida – heile praksisen med å blogge under pseudonym. Eg syns i grunn at det er uheldig. Ein bør kunne stå for sine meiningar med fullt namn. Særleg i polemikk og kritikk. Bloggsfæren har kanskje utvikla seg annleis her enn når det gjeld innlegg i avisene. Ei negativ utvikling, meiner eg.

  15. 16 Kazimierz
    mai 31, 2010 ved 1:30 pm

    Ja, men det er fare for deportasjon eller minst karrierefortyrrelser. Du er heldig – du har korrekte meninger. Da får man bare pris.

    Kazimierz, eller Mieczyslaw?

  16. 17 Kazimierz
    mai 31, 2010 ved 1:56 pm

    Kanskje du kunne skrive noe om denne skandalen?
    http://www.vl.no/samfunn/article23261.zrm
    Du er enig at dette er mye mer viktigere enn debatt om CO2 som vi bør være tillatt å puste ut?
    Jeg minner at CO2 er egentlig veldig nyttig og viktig ernæringsstoff for planter. De trenger det for fotosyntese. Med hjelp av lys lager de sukker fra CO2! Mirakel. Sukker er viktig for da kan vi spise disse plantene. Som avfallstoff lager de jo O2. Vi trenger jo O2!
    Så dere eko-manipulatøre bør ikke plage motor-folk men isteden plante flere planter overalt! Da kunne det være konstruktiv utfra deres side.

    Hilsen

    Mieczyslaw

    • mai 31, 2010 ved 11:47 pm

      Et lite sukk – alt handler om småbarnsforeldre for tiden (i alle varianter). Selv med homofile/lesbiske foreldrepar og donoropplegg skal det bli det normale, «det riktige». Til slutt er det bare vi enslige og barnløse som er utenfor «normopatien», usynliggjort og utenfor det gode selskap.

  17. 19 Kazimierz
    mai 31, 2010 ved 2:42 pm

    Det liker jeg:
    http://www.vl.no/samfunn/article22914.zrm
    Det synes at bare muslamister kan stå opp og si klart hva de mener og si nei. Og vi? Vi skal delta i en kulturell debatt om noe. Og være sivilisert og kulturelt. Og hyggelig.
    Kanskje man må snart flyte inn i islamske bydeler for å bli beskyttet mot den kulturelle satanistiske ideologien som innføres som helt normal og eneste løsning.
    Dette utjevning av alt og eksistens av bare en gjeldene ideologi, ett skoleprogram, ett alt, e.l. er helt forferdelig. Alle må ha det samme, tjenne det samme, tenke det samme.
    Er muslimer det eneste håpet?

    Mieczyslaw

  18. 20 Gunnar
    juni 2, 2010 ved 6:54 pm

    Det er trist at Kazimierz eller Mieczyslaw (?) med sine innlegg ødelegger en viktig debatt. Ja, det blir skjemmende for hele bloggen. Kanskje bør Arnfinn være noe strengere som «redaktør» ?

  19. 21 Kazimierz
    juni 3, 2010 ved 7:38 pm

    Dette temaet er helt uviktig. Problemet finnes ikke i virkeligheten. Problemet er helt kunstig.
    Dette er et typisk tema av leftister for å suge bort mer penger fra mennesker og gjøre dem mere avhengig av systemet.
    Men… det er noe håp! Til og med regime-media gir oss håp. Folk i verden synes å våkne.
    http://www.yr.no/nyheter/1.7140522
    Nå må bare pateren stoppe å støtte leftistiske klima-terrorister og begynne å skrive om virkelig viktige temaer.

    Mieczyslaw.

  20. juni 4, 2010 ved 7:16 am

    Frater Arnfinn må selv få avgjøre hvilke emner han skriver om på sin egen blogg! Selv blir jeg ærlig talt ganske oppgitt over dine synspunkter på klimaproblemene, som er svært alvorlige og krever refleksjon og endret livførsel dersom kloden og skaperverket skal reddes. Men vi blir neppe enige, Mieczyslaw.

    • 23 Kazimierz
      juni 5, 2010 ved 4:20 pm

      Anne-Hedvig, du trenger ikke å være oppgitt. Du bør bare slutte å lese/høre/se på feil media og «eksperter» som klarte å manipulere deg allerede.
      Første skritt: slå av TV-apparat.

      Kazimierz

  21. 24 Kazimierz
    juni 5, 2010 ved 4:15 pm

    Pateren er ikke en privat person dessverre. Han kan ikke skrive om hva han vil da dette kan f.eks. medføre skader for hele kirken. Samme for hvor han skriver. Dette kan være veldig skadende (for kirken, ikke kanskje for pateren) å engasjere seg i kommunistiske (eller andre radikale) mediaer.

    Kazimierz

  22. 25 Herman
    juni 18, 2010 ved 2:21 pm

    Kjære Kazimierz. Jeg har lest det du har skrevet, og ser at du har et annet standpunkt enn mange av de andre forfatterne her. Og det er ikke galt her i Norge.

    Jesus sier at det ikke er de friske som trenger lege, men de syke. Er det derfor frater Arnfinn føler seg kallet til å skrive i Klassekampen? Vel. Om de konklusjoner jeg inviterer til der er abnorme i denne debatten, vet jeg ikke. Men Kazimierz, du bør vite (hvis du ikke vet dette fra før), at Klassekampen i det norske avislandskapet ikke er en truende faktor for demokratiet. Kommunismen denne avisen har som sitt varemerke, og som de redaksjonelt gjør seg til talsmann for, er ikke noen trussel mot det norske samfunnet. Til det er deres politiske sides aktører med kanskje to prosents oppslutning til valgene for liten.

    Klassekampen er i Norge «klassifisert» som en allsidig avis som gir plass til «alle» meninger, og selvfølgelig særlig de radikale. Og i Norge er kanskje katolisismen radikal..?

    At den kommunistiske avisen mest sannsynlig ville gå i mot den samme ytringsfriheten som den forsvarer i dag hvis den noen gang skulle bli et regjeringsorgan, er kanskje sannsynlig. Men ikke realistisk. Jeg tror ikke vi trenger å frykte kommunismen i Norge.

    Du tar også opp forholdet med institusjonelle begrensinger av pater Arnfinn Harams ytringsfrihet. Dette er interessant, men jeg oppfatter det slik at pater Arnfinn tar opp problemstillinger i lys av den Kristus han vil forkynne, og at dette blir sett på som radikalt i en sekularisert nasjonalatmosfære. Kongelige, embetsmenn og politi og rettsapparat og mye annet blir i dag ganske nådeløst spikret til kravet om det perfekte, og det vil gjerne si at de ikke har lov til å uttale seg på andre måter enn de som ikke provoserer, eller som vi ikke kan si at vi regner med utfallet av, etter krav om god tone. Kirken blir også satt opp mot inntrykk vi sitter igjen med når vi ser huset som et urørlig instrument, mens det egentlig er ufravikelig at alle synger med sitt nebb, og skal få lov til det jfr. Grunnloven.

    Så kan man selvfølgelig si at man ikke skal følge Grunnloven i det hele tatt på grunn av dens holdning til katolikker gjennom de siste snart to hundrede år, og dens bundethet til protestantismen. Men dette går det faktisk an å diskutere i dag uten å bli direkte avvist, så idéer som ligner noe sånt som å forkaste hele loven fordi vi ikke er fornøyd med deler av den, skaper etter mitt syn en holdning av utilgivelighet som vi ikke er vant til her i landet, og som lett skaper ufred.

    Det var bare det jeg ville si.

    Hilsen Herman

    • 26 Kazimierz
      juni 18, 2010 ved 5:30 pm

      <<<Du tar også opp forholdet med institusjonelle begrensinger av pater Arnfinn Harams ytringsfrihet. Dette er interessant, men jeg oppfatter det slik at pater Arnfinn tar opp problemstillinger i lys av den Kristus han vil forkynne,
      <<<

      Kanskje det er noen språknyanser men jeg tror pateren (og generelt "man") ikke bør "forkynne den Kristus han vil" men "forkynne Kristus" eller sannsynlig "forkynne den Kristus som Kirken lærer om".
      Man bør ikke forkyne sin egen Kristus fordi da blir det fort protestantisk heresi.

      2. Men jeg tror eller får inntrykk at pateren er akuratt for lite "provoserende" i de virkelig viktige temaer og heller uttaler seg i politisk korrekte temaer akuratt på politisk korrekt måte.

      Hilsen

      Boleslaw

      • 27 Herman
        juni 19, 2010 ved 4:16 am

        Bare et kort tilsvar til din kommentar: Jeg tror og vet at den Kristus pater Arnfinn vil forkynne er den Kristus som Kirken lærer om og forkynner. Jeg beklager at setningen kan misforståes dit at det er pater Arnfinns «personlige» Kristus han forkynner, og at han i sine artikler «justerer» sitt kristussyn etter smak og behag.

        Når det er sagt er det jo slik at Den Katolske Kirkens ulike fasetter (les: kongregasjoner og ordenssamfunn) inngir tolkningen av evangeliene ut fra ulik spiritualitet. En preken holdt i en fransiskanerkirke vil ha en annen innfallsport til Skriften enn i en dominikanerkirke, bare for å skissere dette helt enkelt. Det er jo ikke prestens eget syn eller tolkning som kommer tilsyne, men et uttrykk for ordenssamfunnets ånd, for å si det slik.

        Ånd og spiritualitet differensierer, men Kristus selv er den samme i Den Katolske Kirke og over alt, slik Han i sannhet er. Dette kommer også til syne hos Dominikanerne på Majorstuen, som i alle andre dominikanske eller andre kongregasjoners forkynnelse.

        Den Kristus pater Arnfinn forkynner er den Kristus Kirken lærer om. Jeg kan ikke se noe annet. Dermed håper jeg at min litt klossete formulering, som du viser til, ikke lenger kan misforståes.

        Dermed tar jeg pater Arnfinns summariske kommentar til følge som et signal om å avslutte debatten.

        Hilsen Herman

  23. juni 18, 2010 ved 7:11 pm

    Summarisk kommentar her – og takk for ordskiftet:

    Trur nok kulturelle skilnader gjer utslag her. Kan skjøne at folk som kanskje kjem frå land med aggresiv kommunisme eller liknade ideologiar, kan reagere på at ein pater skriv i «Klassekampen» (KK).

    Men: For det fyrste har vi ei anna historie her i Skandinavia; dei «raude» regima har i høgda vore sosialdemoratiske. For det andre: Dagens KK er «venstersidas avis», men i svært romsleg tyding. Det er, som Herman seier, i dag ein open kulturavis med skribentar frå ulike politiske og idémessige leirar. KK har også på reportasje- og kommentarplass gitt stort rom for å dekkje religion og kyrkjeliv på ein sakleg måte. Eg har ikkje fått noko avgrensing på innhaldet i det eg skriv; ein førutset at eg skriv utfrå min eigen bakgrunn og forankring (som katolsk prest og klosterbror). Eg hefter sjølsagt ikkje for det som elles står i avisen.

    For det tredje: Nettopp som dominikanarbror er det viktig å vere tilstades på alle arenaer i samfunnet – for å synleggjere kristen/katolsk tru og for å argumentere utfrå denne. Det er eigentleg litt sensasjonelt at ein kan sleppe til i eit sekulært organ som KK. Mitt syn er at ein nettopp må vere på dei mest utsette plassane, ikkje berre der det er «safe». Elles blir kyrkja og trua ei isolert sekt. Ein dominikanar er pr definisjon forkynnar og apostel, over alt, i tide og utide.

    For det fjerde: Det er slett ikkje slik at eg skriv ,berre det som er «korrekt»; tvertom er det ein stadig konfrontasjon med dei religionsfiendtlege haldningane i samfunnet. Ikkje minst den norske kulturradikalismen har vore i kritisk fokus i svært mange av artiklane. Alt eg skriv, er i fullt samsvar med katolsk doktrine. Sjølvsagt.

    I sosiale spørsmål har eg i einskildsaker sympati med venstresida – med utgangspunkt i katolsk sosiallære, som slett ikkje bekreftar høgresidas marknadliberalisme (og ofte også etiske liberalisme). I sosiale spørsmål eg nok difor «radikal», og elles det ein vil kalle «verdikonservativ». I dag vil eit kristent/katolsk samfunnsengasjement ikkje få plass i nokon av dei vanlege partipolotiske båsane. Kyrkja og trua er min hovudreferanse og min ståstad. Det ligg til grunn for det eg har skrive også om livsvern, dødshjelp, menneskesyn, familie- og seksualetikk.


Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s


kategoriar


%d bloggarar likar dette: