27
Feb
10

nota bene: Islamhysteriet

Islamhysteriet og religionsfrykten ligg som eit konstant lågtrykk og ventar på stadig nye høve til å sige innover den  norske opinionen. Sist såg vi det  samband med demonstrasjonane mot Dagbladet og griseteikningane av profeten Muhammed.

Demonstrasjonen gjekk roleg og verdig for seg, mot alle odds. Dessverre greidde ein ung mann, MM, å skade saka med sine ekstreme parolar.  Så var lurvelevenet igang igjen. Til tider har ein inntrykk av at det er blitt ein sjølvoppfyllande profeti: Opinionen skrur seg opp med si besverjing av vestlege verdiar og ytringsfridom – som om det skulle ta frå oss ei kvar forplikting til å opptre høvisk og vettugt. Så pøser ein på med nye provokasjonar for å syne kor modig og vestleg ein er – og  reaksjonane på muslimsk side uteblir ikkje, noko motparten tek som eit yttarlegare prov sin  eigen rett o s v.

Det er underleg at så mange «vestlege» ikkje ser den lange historia der aggresjonen og forbitringa mot Vesten har bygt seg opp; gjennom økonomisk og politsk imperialisme, gjennom kulturell arroganse og manglande kunnskap og innsikt om resten av verda. Dersom ein ladar lenge nok, er det ikkje rart om det blir eksplosivt.

Ikkje minst syner alle dei ulike karrikaturstridane, moskédiskusjonane og hijabdebattane kor yttarst framandgjorde europearar er blitt når det gjeld religion og tru. Det er ingen ting ein har rekna seg så totalt ferdig med, ingen ting ein har så grundig frigjort seg frå, ingen ting ein har parkert så ettertrykkjeleg som tradisjonell tru og praksis. Det var det. Og så kjem det tilbake med  ny kraft, så å seie som vinden frå dei fire verdshjørna. Ikkje berre dei store media – med nokre heiderlege unntak – men den folkelege bloggsfæren er på tuppa og til tider frådande av frustrasjon.

Det er trist. Men óg ei stor utfordring til å framelske ein meir balansert og informert innsikt om religiøse tradisjonar. Viktige kulturaviser som Klassekampen (!),  Morgenbladet opg Vårt Land har vore modige nok til ta til orde for dette. Skribenten og debattanten Olav Elgvin gjer, med sitt klårt kristne utgangspunkt, ein kjempejobb for å skape større forståing og innsikt i alle retningar.

For truande kristne er det ei utfordring å syne at tydeleg tru går saman med eit ope og liberalt storsamfunn.  For norsk/europeisk islam gjeld det same; å innsjå at religiøs tru og etikk ikkje kan tvingast på dei europeiske samfunna, korkje med makt eller list og lempe. For kristne like lite som for  muslimar innber dette at den offentlege eller politiske dimensjonen ved religionen skal bort, men at ein må lære seg å leve i demokratsk brytning med mange andre truer og livssyn.

Som eg har sagt før når nokon hevdar at dette er «naivt» og umogeleg:  -Har vi noko val?

Og for dei som verkeleg ynskjer at kristen tru framleis skal ha ein plass i våre samfunn, er det no heilt naudsynt å innsjå at det berre kan skje på éin måte: Ikkje ved kristen-nasjonalistiske parolar, men ved bot, omvending og eit fornya liv.

Reklame

9 Svar to “nota bene: Islamhysteriet”


  1. 1 ephrussi
    februar 27, 2010 ved 9:55 pm

    Spørsmålet er jo hvorfor de andre arrangørene av demonstrasjonen valgte Mohyeldeen Mohammad som hovedtaler når de etter etter utsagn var fullt klar over hva han sto for. Og det er ikke barnemat. På nettstedet allah3lem skrev han iflg. Morgenbladet bl.a. dette i fjor:

    «Til sist vil jeg også påpeke at islam oppfordrer oss til terrorisme mot fiender av Allah, så jeg forstår ikke hvorfor vi muslimer ser så negativt på ordet. Dersom dem kaller deg terrorist, ekstremist, radikalist, gal eller idiot, så vit at du insha’Allah er på rett vei. Vår oppgave som Muslimer er ikke å gjøre disse barbariske vantro udyrene fornøyde, vi har som mål å gjøre Allah (swt) fornøyd».

    Det er en helt utilgivelig feilvurdering å gi en mann med sånne holdninger en talestol og attpåtil som hovedtaler. At vaktene på demonstrasjonen bl.a. besto av Arfan Bhatti som er dømt for å ha skutt mot en synagoge, samt en rekke kriminelt dømte gjengmedlemmer hjelper jo ikke på inntrykket.

    Alle anstendige muslimer bør vende ryggen til islamister fsom Mohyeldeen og Arfan Bhatti på akkurat samme måte som nordmenn i sin tid vendte ryggen bokstavelig talt til Arne Myrdal. Heldigvis var det jo også mange muslimer som advarte mot denne demonstrasjonen. Men de 3000 som stilte opp har fortsatt noe viktig å lære.

    Jeg tror absolutt at muslimer, kristne og ateister kan leve fredelig sammen i Norge, og det gjør vi jo allerede i dag. Men for at vi også i framtiden skal kunne gjøre dette fordrer at vi har null-toleranse mot det grufulle tankesettet som hovedtaleren på denne demonstrasjonen viste seg å ha.

  2. 2 Herman
    februar 28, 2010 ved 11:48 am

    Moyheldeen Mohammad har full rett til å si hva som helst om statsstyrelsen og en hvilken som helst annen gjenstand jfr. grumnloven, hvis han pr definisjon er nordmann i betydningen norsk statsborger. Men da er det også lov til å si ham i mot -uten å frykte for sitt liv, vel og merke.

    Å oppfordre til åpenbare forbrytelser, derimot, er forbudt. Jeg er ikke jurist, men vil hverken ta parti for eller mot Moyheldeen Mohammad. Jeg er katolikk, og enkelte helgener har, som St. Olav, måttet ty til sverdet for å gjennomføre sine forsetter. Kristi forsetter. Men den som griper til sverd skal falle for sverd. Dermed betyr ikke det at alle som ikke ser at andre som ikke er som en selv, eller tenker som en selv, derfor må avlives. Det er et milesprang. Dette betyr ikke at jeg vil være motstander av St. Olav. Han hadde ingen andre alternativer mot hedendommen enn det datidens maktspråk forlangte.

    Humoristisk sett kan man forsøke å tenke seg en verden slik ekstremistene tenker seg den, men hvor er det da blitt av alle menneskene? Hitler, Stalin, den franske revolusjons kommitteer var også i samme humør. Hva slags verden er det de vil ha, disse menneskene? En «ren» verden, kanskje? En verden der alle tenker som én? Hvem da?

    Hilsen

  3. 3 Baltazar
    februar 28, 2010 ved 12:20 pm

    Takk for mange innsiktsfulle og gode innlegg her.
    Men må få påpeke en ting-
    siden du nevner og etterlyser balanse i islam-debatten, og samtidig sier;

    «Det er underleg at så mange “vestlege” ikkje ser den lange historia der aggresjonen og forbitringa mot Vesten har bygt seg opp; gjennom økonomisk og politsk imperialisme, gjennom kulturell arroganse og manglande kunnskap og innsikt om resten av verda. Dersom ein ladar lenge nok, er det ikkje rart om det blir eksplosivt.»

    …så synes jeg du også skulle ha nevt ARABISK økonomisk, politisk, og kulturell arroganse og imperialsime, særlig i Afrika.
    Men det blir vel en annen gang? -For balansens skyld…

  4. februar 28, 2010 ved 4:23 pm

    Herman:
    Heilt klart at eg ikkje søttar MM og hans parolar! Poenget er at ein ikkje kan la norske muslimar eller islam generelt bedømast etter det han står for. Noko du sikkert er enig i.

    Baltazar:
    Arabisk innflyting har ei heilt anna historie enn den vesteuropeiske og har ikkje den kulturelle prestisjen som Vesten har etablert, globalt. Det vestlege medvitet om å vere Den universelle kulturforma og vissa om at vestleg sekularisme/ateisme er det einaste som kan takast alvorleg, står i ei særstilling, meiner eg. Det er jo eit faktum at aggresjonen nettopp vender seg mot Vesten.

  5. 6 Wen
    februar 28, 2010 ved 7:11 pm

    Har du fr Arnfinn lese Amin Maalouf: «Verden i ubalanse. Når våre sivilisasjoner brytes ned»? Kan du i så fall seia noko om bodskapen hans?

  6. 7 Lutheraner
    mars 14, 2010 ved 6:55 pm

    «Og for dei som verkeleg ynskjer at kristen tru framleis skal ha ein plass i våre samfunn, er det no heilt naudsynt å innsjå at det berre kan skje på éin måte: Ikkje ved kristen-nasjonalistiske parolar, men ved bot, omvending og eit fornya liv.»

    Det er dette jeg liker så godt med deg Arnfinn. Du tenker på et vis (litt sleivete sagt) både som en katolikk og som en protestant på en gang, og resultatet blir meget godt.

    … Hm… Jeg vet ikke om setningen over egentlig utrykker det jeg mente å si, men lar den stå likefult.

    Både katolikker, de av oss som fortsett står i DNK, og våre venner i frikirkene er nødt til å ta inn over seg denne tankegangen. Vi står under ordre om å endre verden, men for å endre verden må vi jobbe for å endre enkeltmenneskene, ikke maktstrukturene. Akkurat som Jesus selv gjorde det.

    Og først tror jeg vi må se på oss selv… Vi er kallet til å granske våre egne hjerter og handlinger før vi legger oss opp i andres.

  7. mars 18, 2010 ved 9:16 pm

    W: Eg har dessverre ikkje lese den boka. Vita brevis, ars longa.Men takk for tipset!

    Luth: Protestantisk? Siktar du til det med omvending? Det er kanskje ei oppfatning både hos (norske)katolikkar og protestantar at omvending/bot ikkje er katolsk? Men det er sjølsagt ein del av den katolske tradisjonen, frå før reformasjonen, ja, frå kyrkja sin fyrste dag. Både i lære,liturgi, forkynning og sjelesorg. For meg er det viktig å syne nettopp «katolisiteten» her. Og det er faktisk det mest ekumeniske, også! Noko du hermed har mint oss om! 🙂

  8. 9 Leo
    mai 15, 2010 ved 1:38 am

    Muslimer kriger på tre kontinenter mot alle trosretninger, inkl hverandre. Aller verst herjer de i India, med terror etc. Der har de ikke latt seg integrere på over 1000 år! MM er i det minste ærlig om kjernepunktene i islam. Og slutt å omtale islam som religion. Det handler første og fremst om en totalitær politisk bevegelse, undertrykking, også av sine egne (ikke minst kvinner, barn, homofile), rene mafiametoder, og islam går punkt for punkt på tvers av menneskerettighetene.


Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s


kategoriar


%d bloggarar likar dette: