28
Jan
10

officium: festen for den hl Thomas Aquinas, Sirak 39, 1-14 (matutin)

«Tidleg om morgonen står han opp for å søkja Herren»

Dette verset er ein del av ei lengre skildring og hylling av den skriftlærde, av teologen; han «som kan vigje seg heilt til å granska lova åt Den Høgste». Ein slik vismann og teolog var den hl Thomas. Han var lærd, han granska, han skreiv, han tala. Men han ba også. Han tilhøyrde Preikebror-ordenen, dominikanarordenen; på den tida sett som drastisk radikal med sin strenge askese og sine krav til studiar og kontemplativt liv – eit dårleg val for ein som ville gjere karriere, slik Thomas» høgadelege familie forventa.

Som preikebror hadde han valt eit liv i studiar, men òg eit liv i bøn. Teologi som ikkje er født i bøn, er ikkje verkeleg teologi. For teologi er å «lære om Gud», men også «å vere lært av Gud».

Reklame

14 Svar to “officium: festen for den hl Thomas Aquinas, Sirak 39, 1-14 (matutin)”


  1. 1 Anne Hedvig
    januar 28, 2010 ved 11:11 pm

    Slo i dag opp artikkel om Aquinas på Wikipedia.

    Under «Etikk»- «Aquinas denied that human beings have any duty of charity to animals because they are not persons. Otherwise, it would be unlawful to use them for food. But this does not give us licence to be cruel to them, for «Cruel habits might carry over into our treatment of human beings.» »

    Man skal altså ikke unnlate å være grusom mot dyr for dyrenes egen skyld, men for sin egen sjels skyld og for andre mennesker.. Dette er moralsk meget svakt av en mann som regnes som en teologisk læremester. Takke meg til Frans av Assisi!

    Med helsing AH

  2. 2 Herman
    januar 30, 2010 ved 9:18 am

    Det er ganske mange andre helgener enn Frans av Assisi også, som er gode mot dyrene i den forstand at de ikke spiste annet enn grønnsaker gjennom hele sitt liv som praktiserende troende. Den hellige Bruno, for eksempel. Eller se St. Sunniva her i Norge, jeg tror ikke det var dyr på Selja.

    Dessuten er det en stor misforståelse å tro at alle helgener skal leve, mene noe eller handle etter et «fast program», så og si. Med det unntak at de uten forbehold tilhører Kristus, og viser dette gjennom tro og gjerning.

    Den Katolske Kirke er full av helgener som vel k a n kategoriseres på et vis, for eksempel etter hvilken tid de levde i, men de er alle forskjellige. Som deg og meg. Og hvem som helst andre. Det er nettopp denne åndelige rikdommen som er så utrolig å hente inspirasjon fra.

    De er ikke bare gode eksempler til etterfølgelse, men levende mennesker i himmelen, som går i forbønn for oss.

    Hilsen Herman

  3. januar 30, 2010 ved 10:23 am

    Anne Hedvig: Ver litt forsiktig med å bruke Wikipedia som ufeilbareg informant. Thomas vektla det rasjonelle som det som skilde menneske frå dyra, og når det blir overdrive, kan det bli feil. Men det er faktisk Opplysinsgtida/-filosofien – og vpr eiga tid! – som står for den eigentlege rasjonalismen og menneskesentreringa, med dyra og naturen som kulissar/råvarer for mennesket; for kapitalisme, industrialism,nyttemoral og tingleggjering. Eg vil også gjerne sjå referansen for at Thomas skulle meine at vi skal vere gode med dyra, berre av omsyn til mennesket. Det er truleg ei Wikipedia-forenkling.

  4. januar 30, 2010 ved 3:42 pm

    Anne Hedvig:

    Under ‘Etikk’- “Aquinas denied that human beings have any duty of charity to animals because they are not persons. Otherwise, it would be unlawful to use them for food. But this does not give us licence to be cruel to them, for “Cruel habits might carry over into our treatment of human beings.” ”

    Man skal altså ikke unnlate å være grusom mot dyr for dyrenes egen skyld, men for sin egen sjels skyld og for andre mennesker.. Dette er moralsk meget svakt av en mann som regnes som en teologisk læremester. Takke meg til Frans av Assisi!

    Det er ikkje noko stor forskjell mellom Hl. Thomas og Hl. Frans. «Problemet» er at ein i katolsk tenking har eit klart definert omgrepsapparat. «Charity» vil difor vere ei omsetjing av det greske ἀγάπη (agapæ). Dette er noko ein har til menneske eller til Gud; ikkje til andre. Å behandle dyr godt fordi dei er dyr er ikkje det same som å elske dei med den type kjærleik. Det du kjem med er, som Fr. Arnfinn skriv, truleg ei Wikipedia-forenkling.

    Thomas sine eigne ord finn du i Summa Theologiæ. Her eit eit utdrag frå ST 2a2æ, 25.3:

    The love of charity extends to none but God and our neighbor. But the word neighbor cannot be extended to irrational creatures, since they have no fellowship with man in the rational life. Therefore charity does not extend to irrational creatures. (…)

    According to what has been stated above (Question 13, Article 1) charity is a kind of friendship. Now the love of friendship is twofold: first, there is the love for the friend to whom our friendship is given, secondly, the love for those good things which we desire for our friend. With regard to the first, no irrational creature can be loved out of charity; and for three reasons. Two of these reasons refer in a general way to friendship, which cannot have an irrational creature for its object: first because friendship is towards one to whom we wish good things, while, properly speaking, we cannot wish good things to an irrational creature, because it is not competent, properly speaking, to possess good, this being proper to the rational creature which, through its free-will, is the master of its disposal of the good it possesses. Hence the Philosopher says (Phys. ii, 6) that we do not speak of good or evil befalling such like things, except metaphorically. Secondly, because all friendship is based on some fellowship in life; since «nothing is so proper to friendship as to live together,» as the Philosopher proves (Ethic. viii, 5). Now irrational creatures can have no fellowship in human life which is regulated by reason. Hence friendship with irrational creatures is impossible, except metaphorically speaking. The third reason is proper to charity, for charity is based on the fellowship of everlasting happiness, to which the irrational creature cannot attain. Therefore we cannot have the friendship of charity towards an irrational creature.

    Nevertheless we can love irrational creatures out of charity, if we regard them as the good things that we desire for others, in so far, to wit, as we wish for their preservation, to God’s honor and man’s use; thus too does God love them out of charity.

    Problemet er at mange set likskapsteikn mellom «love» og «charity». (Vi har dessverre ikkje denne «greske» distinksjonen på norsk.)

  5. januar 31, 2010 ved 4:17 pm

    Kjetil; takk for presise referansar og oppklarade sakinformasjon! Så altså, til alle: Sjekk heller hos Kjetil enn hos Wikipedia! Charity , nestekjærleik, skuldar vi vår neste; godleik skuldar vi alle Guds skapningar.

  6. 6 Anne Hedvig
    januar 31, 2010 ved 4:46 pm

    Takk for opplysningene. Ja, jeg savnet en direkte link til Summa Th. Likevel synes jeg det kan bli for «lærd» og spissfindig – «hjertet har sine grunner som fornuften ikke kjenner». Hvorfor skulle ikke dyr være vår «neste»? – det er jo en påstand Aquinas kommer med. Og dyr har også sin egen fornuft – på mange måter er de klokere og mer harmoniske enn oss i sine liv! Følelser har de naturligvis også, og samkjensle(et godt nynorsk ord!) mellom oss kan oppstå. Thomas Aquinas levde i sin skolastiske tid, og vi lever i vår, men det er likevel en bedrøvelig manglende bevissthet rundt dyr i dag som likeverdige skapninger i dypest forstand – en del røtter til disse holdningene kommer dessverre fra jødedom og kristendom. Buddhistenes tanker om å fri alle levende vesener fra lidelse tiltaler meg – det er mer holistisk enn de skarpe skillelinjene i vår tradisjon som har ført/fører til utbytting og lidelse.

  7. 7 Anne Hedvig
    januar 31, 2010 ved 5:15 pm

    Fr. Arnfinn – så ikke ditt siste innlegg mens jeg skrev på mitt. Men likevel lurer jeg på om det katolske begrepsapparatet ikke kan bli for spissfindig i praksis. Hvor mange elsker sin neste med ren «αγ’απη (beklager at jeg på gresktastaturet ikke finner de rette aksenter foran alfa og epsilon!)? Blir det ikke lett blandet opp med ερως og — (det skal være et begrep til som jeg ikke husker!)? Virkeligheten kan være mer mangfoldig enn i teologers hode, og begrepene overlappe hverandre – og det trengs kanskje i våre dager en endret holdning til skaperverket så vi viser det mer respekt og ikke ødelegger det. «Familien» bør utvides!

  8. januar 31, 2010 ved 5:33 pm

    Summa er meir roleg og grundig enn eigentleg spissfindig; solid common sense, eigentleg, Kristen/antikk/middelaldersk/bibelsk common sense. Eg meiner vi bør kunne ha to tankar på plass samtidig: At skillet mellom dyr og menneske godt kan senkast, dyra har blitt veldig «tingleggjorte» i vår kultur; vi menneske lever i ein stor fellesskap med alt som er. Det kunne e skrive mer om (og har gjort det andre stader). Men òg at mennesket er skapt i Guds bilete og har ein spesiell verdi. Eg trur kulturen vår kjem alvorleg ut å køyre dersom vi opphevar den innsikten. Det er lett å vere romsleg her, så lenge menneskeverdet ligg fast pga ein sterkt overlevert tradisjon. Den dagen det sviktar, treng vi ord å halde oss fast i.

  9. 9 Anne Hedvig
    januar 31, 2010 ved 6:05 pm

    Enig med deg at menneskeverdet er viktig, men den tradisjonelle »υβρις (beklager de mangelfulle aksenter!) bør senkes – litt ydmykhet kan være på sin plass. Vi er ikke guder ennå!!!, men drevet av svært mye annet enn fornuft. Dette vet du som teolog selvfølgelig alt om.. Men husk at vi er OGSÅ dyr, det viser hjerneforskningen – vi har limbisk system og lillehjerne likesåvel som våre medskapninger. (I fosterlivet har vi gjeller og hale…). Vi er på sett og vis splittede vesener. Kanskje vi kan bli mindre splittede ved å vise natur og skaperverk genuin ærbødighet. Albert Schweitzer hadde mottoet «Ærefrykt for livet», og det er en meget god leveregel.

  10. 10 Anne Hedvig
    januar 31, 2010 ved 6:20 pm

    Fant dette interessante skriv på nett – Aage Hauken: «På den sjette dag».pdf

    Lenke: http://www.aage-hauken.com/boker/TeologiskeSkrifter_Bind1.pdf

    Fr. Arnfinn, han er vel en ordensbror av deg?

  11. 11 Herman
    februar 1, 2010 ved 6:03 pm

    Gresk og Summa Theologica er for vanskelig materie for meg. Dermed stiller jeg kanskje utenfor debatten her, slik den har blitt.

    Men ett er sikkert: Wikipedia er et oppslagsverk, og Thomas Aquinas er en helgen. I dagens religiøse klimakontekst spiller ikke de katolske helgnene noen rolle, utover hos den delen av befolkningen som velger å la seg kategorisere som religiøse, og kanskje spiller de ingen rolle der heller. (Nå var jeg litt slem).

    Men helgnene stiller i dag blant annet som informanter om kristendommens før-reformatoriske fortid, som kilder til kunnskap om forgangen tro, heller enn som levende mennesker i troen (les: himmelen).

    Jeg mener denne diskusjonen like mye dreier seg om, og delvis tar utgangspunkt i, den misforståelsen at «alle helgner må være som St. Franciskus av Assisi». Det er etter min mening galt. Riktignok har alle helgnene felles trekk i ord og gjerning og tilhørighet til Kristus, men de er alle ulike mennesker med hver sin inngang til mysteriene, noen velger evangelisk fattigdom, noen var faktisk rike her på jorden mens de levde her, noen er eneboere, noen er forkynnere i ordets betydning, og jeg er sikker på at både St. Hallvard og St. Olav spiste kjøtt. Det var ikke bare oppførsel og forsakelse som førte dem til Kristus, ellers kunne vi jo bare kopiere Moder Theresa alle sammen, og liksom være sikret vår plass som evig forbeder i himmelen. (Nå var jeg litt for enkel).

    Alle helgner er ulike mennesker med ofte svært ulik bakgrunn også. Og det er etterhvert blitt mange av dem. De har alle hver sin «stil» og vesen, og alle gjør de sin oppgave i himmelen for Kristus: å føre menneskene frem for Gud, i evig forbønn i Hans hus, den himmelske Messias.

  12. 12 Anne Hedvig
    februar 1, 2010 ved 9:30 pm

    Selvsagt har du rett i det du sier, Herman! It takes all sorts to make a world. Likevel er det viktig i disse tider å tenke nytt for å bevare skaperverket, og reagere konkret på industrielt dyrehold og annen uhumskhet. Tidligere «sannheter» om menneske contra dyr bør derfor drøftes, og vi har alle ansvar for å gjøre vårt – smått eller stort.

  13. 14 Anne Hedvig
    februar 1, 2010 ved 9:44 pm

    PS. Helt rimelig at St. Hallvard og Olav og andre spiste kjøtt – hvordan skulle de ellers overlevd i Norge uten flybårne grønnsaker om vinteren?! 😉 I dag kan man velge økologisk kjøtt om man ønsker det, minske forbruket (middagstallerken med grønnsaker OG kjøtt), avstå fra storfe som beiter der regnskogen er hugget ned, velge vilt i stedet, osv. Tenke etikk i stedet for bare «billig kjøtt». Det er mange muligheter som monner selv om man ikke blir total-veggis.


Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s


kategoriar


%d bloggarar likar dette: