03
Des
09

officium: torsdag, 1.vike i advent, Jes 16,1-5; 17,4-8 (matutin)

”Den dagen skal mennesket sjå opp til sin skapar” (v 7)

Den dagen – det er det profetiske ordet for Guds inngrep, i folket, i historia, i livet. Dagen for den store vendinga, for krisa, for handlinga. Dagen då Gud melder seg.

Då innser mennesket at det har med skaparen sin å gjere. Ei overrasking – og samtidig som noko innlysande. Kva er det som manglar i kulturen og samfunnslivet, i daglegliv og mentalitet i dag? I grunn og botn dette: Mennesket lyfter ikkje blikket til skaparen sin. Den fyrste av alle tankar, at eg er skapt, er blitt borte. Rykt opp med rot, sletta ut.

Ein dag bankar han på døra. Då skjønar vi.

Reklame

6 Svar to “officium: torsdag, 1.vike i advent, Jes 16,1-5; 17,4-8 (matutin)”


  1. 1 Olav
    desember 4, 2009 ved 9:05 am

    «Sjå opp til sin skapar».

    Da tenker jeg på at alle mennesker må i utangspunktet senke sitt blikk overfor Gud. Alle har syndet og mangler Gus ære. Rom 3.24. Men når vi SER at vi er rettferdigjort uforskyldt av Hans nåde, skjer det en forløsning. En forløsning fra vår «nedbøydhet». Vi kan rette oss opp og «skue Guds åsyn med jubel» Job. 33.26. Hallelujah!

    Også vår neste kan vi igjen se inn i øynene, for «det gamle er forbi og alt har blitt nytt.
    Alt kan vi legge bak oss og se framover.

    For den kristne handler det ikke så mye om å gjøre som om å se. Se oss fri, så vi kan tjene Gud med glede.
    «Se, se, se, og lev. Det er liv i et blikk på det blødende lam»

    Ha en god helg Arnfinn.
    Hilsen Olav.

  2. desember 4, 2009 ved 10:30 am

    Det er sant. Men i Bibelen er motsetninga mellom det aktive og det passive overskriden; bibelske omgrep er dynamiske. Å høyre/lytte inneber også å lyde; å sjå inneber å anerkjenne, ta på alvor, innsjå. Og dette inneber også handling, jfr Jesu ord: «Ikkje alle som seier til meg: «Herre, Herre!» skal koma inn i himmelriket, men dei som gjer min himmelske Fars vilje»; og apostelens ord om å vere «ordets gjørere», ikkje berre dets «hørere».
    God helg! 🙂

  3. 3 vestfrå
    desember 4, 2009 ved 2:42 pm

    Vanskeleg, men viktig tema. Me treng bibelbasert kunnskap. Og eg vil gjerne ha ein lengre tekst utfrå det du du skriv i siste kommentaren her, bror Arnfinn.
    Ei anna sak: Kva for Bibeltekstar kan me visa til når me skal ta til motmæle mot dagens haldningar til assistert befruktning? Det går som me har sett og sagt, grensene blir flytta, dei tek ein ting om gongen. Nå er det rett til assistanse for einslege mødrer som ikkje vil ha mann, berre unge, det gjeld. Forslaget kjem til å bli lagt fram på Ap sitt landsmøte.

    Kva for Bibeltekstar kan me bruka i dette spørsmålet?

  4. 4 Herman
    desember 4, 2009 ved 7:04 pm

    Disse stedene vitner om menneskets svakhet og skrøpelighet. Vi er alle mennesker. Man kan jo undre seg over hvorfor Gud i det hele tatt skapte mennesket. Som ikke vil vite av sin skaper? Men når krisen melder seg, da vender vi oss imot Ham og sier: GI oss, så skal vi følge dine bud.. Men ikke før. Og når Gud, som en konsekvens av dette, straffer menneskene, DA skal det i sannhet reises en trone! FØR dette fortviler vi, DA skjønner vi hva vi en gang hadde.

    I vår skrøpelighet har vi en tendens til å «sveve bort» når alt er i orden, når alt harmonerer, når alt er fint. Da kan vi høre musikk, spise god mat og tenne våre lys. Men mange glemmer Gud. Han som i sin kjærlighet skapte alt dette. Var det derfor Han gjorde det? At vi skal miste for å finne, på veien mot Hans endelige forløsning og skapningens oppfyllelse?

    Vi må aldri glemme at vi som mennesker trenger til det gode og til all godhets kilde. At vi er skrøpelige og trenger trøst. Det må vi aldri glemme. Før vi ber.

    Hilsen Herman

  5. 5 Olav
    desember 5, 2009 ved 10:03 am

    Takknemlighet og glede over frelsen har aldri ført til passivitet. Se bare på den Samaritanske kvinnen som sprang inn i byen etter et møte med Jesus og vitnet: «Han skulle vel ikke være Messias»?

    Takknemlighet og glede er noe som virkelig trengs mer av i denne tid hvor utakknemligheten er så utbredt.

    La oss ta imot og glede oss over denne store frelsens gave.

    «Jeg som før var blind, nå ser».

    Hilsen Olav

    • 6 Herman
      desember 5, 2009 ved 7:24 pm

      Det er nok riktig. Men det var ikke det jeg mente med det jeg skrev. Hvis det var det jeg skrev du kommenterte. Skrøpelighet er ikke det samme som passivitet i mine øyne, og jeg har ikke nevnt passivitet i det hele tatt etter det jeg ser. I dagens kontekst er ofte veien til Gud gjennom nødens port, og mange vil ikke komme til å søke Gud før de virkelig trenger til Ham. Når synden er størst er nåden nærmest, for å si det den veien. Hva som skjer etter frelsen er jo en annen sak.

      Hilsen Herman


Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s


kategoriar


%d bloggarar likar dette: