26
Nov
09

officium: torsdag, 34. vike i det allmenne året, 2 Pet 2,9-22 (matutin)

”Dei lovar fridom, men sjølve er dei slavar av det moralske forfallet” (v 19)

Det umoralske livet, livet utan seder, utan fast innarbeidde prinsipp for livsførsla – det har alltid vorte framstelt som fridom. Ein har sett det som uverdig å kjenne seg bunden av reglar og forventingar, av bod og dygder. Fridom blir ofte forstått som retten til å leve ut sine lyster.

Det underlege er at ein har prøvd  å tolke denne tanken inn i evangeliet, inn i læra om nåden. Slike oppfatningar har gjort seg gjeldande heilt frå urkristendomens tid. Den frie nåden har enda som lovløyse.

Det er for å slå alarm mot denne mistydinga at 2 Peters brev har blitt skrive.

Eit kristent menneske vil alltid ynskje å bøye seg for Guds lov, sjølv om det ikkje maktar å leve opp til henne som det skulle i dette livet.  Fridom er ikkje å gjere kva du vil, men å ha fred med Gud i eit godt samvit. Det er det som  som held oss oppe i den barnlege trua…

Så mange gav gull og berømmelse hen/ fikk de den igjen


4 Responses to “officium: torsdag, 34. vike i det allmenne året, 2 Pet 2,9-22 (matutin)”


  1. 1 Marit N.
    november 27, 2009 ved 10:53 am

    «Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri». Det har tatt meg mange år å få en anelse om hva dette betyr. Har fortsatt bare en anelse om at det må være å bli fri fra «lysten til det onde»?

  2. november 27, 2009 ved 1:56 pm

    Man er en frikjøpt trell. Frikjøpt, slik at synden ikke skal herske over oss….så er troens finurlige enkelhet å la det være slik. Det er som med kjærligheten den er hel, livgivende og søker ikke sitt eget, men splittet opp i tusner av små bud og forskrifter dømmer den enhver av oss. Velger vi kjærligheten velger vi den kontinuerlige dom over våre liv, og samtidig livets frigjørende, livgivende lys.

  3. november 27, 2009 ved 5:19 pm

    Predikeren:

    Det er sant at kjærleiken er heil; han gjev oss det rette perspektivet og er «summen» av Lova. Likevel kan vi ikkje spele kjærleiken ut mot Guds bod. Kjærleiken er summen og oppfyllinga av Lova; ikkje oppløysinga av henne. Kristi ord, t d i Bergpreika, og apostlane si etiske undervising forpliktar oss.

  4. november 28, 2009 ved 4:57 pm

    Veldig enig, jeg mente nettopp det.


Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google photo

Du kommenterer no med Google-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s


kategoriar


<span>%d</span> bloggarar likar dette: