14
Nov
09

officium: laurdag, 32. vike i det allmenne året, Dan 12 (matutin)

det har vore ei litt hektisk vike i prioratet og i forkynning og undervising den siste vika, og litt stille her. men no blir det meir bloggmodus igjen….

 

”Men du, Daniel, må gøyma desse orda og forsegla boka til endetida” (v 4)

Daniels bok handlar om endetida, om ”dei siste tinga”. I jødedomen vaks det fram eit stadig sterkare medvit om at Riket, Israels von, ikkje ville kome heilt og fullt før historia og verda var ført til ende. Motstanden, prøvingane, lidinga – alt peika fram mot ei tid då Gud då gjer ende på denne verda og skaper noko nytt.

Det er denne trua som slår gjennom med Jesus Kristus. Han forkynner eit komande rike og han sjølv er den som skal opprette det. Som eit teikn og eit mysterium fyrst; i full glans og makt når tida er inne.

Mange truande i dag har fortrengt dette og inrettar seg som om den noverande verda alltid skal gå sin gang. Vi er verdsleggjorte, sekulariserte, det vil seie: Vi reknar berre med dette ”saeculum”, denne tidsalderen. Dei fleste reknar denne haldninga for klok og rasjonell. Men Danielsboka seier:

”Dei vituge skal skjøna” (v 10).


2 Responses to “officium: laurdag, 32. vike i det allmenne året, Dan 12 (matutin)”


  1. 1 Herman
    november 14, 2009 ved 10:09 pm

    Dette er en samfunnsobservasjon som jeg er helt enig i. Vår del av verden har på en måte sovnet, og den andre delen farer rundt som i vilske, uten hverken mål eller retning.

    I den grad Gud lever i det vestlige menneskets bevissthet, er han på tapende front, bl a fordi: vi vil ha en automat, en Gud som gir oss den sjokoladen vi vil ha, når vi vil ha den, og slik vi vil ha den. Gud må være som en kelner, menyen må være lang, og vi skal ikke betale regningen. Den fins ikke.

    Det må være trist å være en Gud som ingen trenger, fordi vi får dekket alle våre materielle krav og behov. La oss håpe at nød og fattigdom ikke blir Guds svar på menneskets overmette glemske, og heller takke Ham for alt vi får. Av Ham.

    Hilsen Herman

  2. november 15, 2009 ved 10:31 am

    Vi lever nå i et skifte mellom to tider, to eoner.
    I den store syklusen, pleiadesirkelen, er solen gått ut av » fiskens (og jomfruens)» tid, og beveger seg nå i «vannmannen (og løvens)» tid.
    All jorden kjenner denne storsirkelens eoner, og i NT benyttes nettopp ordet «eon» om tidsalderen, eller husholdningen , som tar slutt, med påfølgende dom.
    Det går en dommedagsforventning i folkeliv, filmer og kunst, mest synlig er Hollywood variantene.
    En eon er ca 2000 år , pluss minus noe etter stjernetegnets størrelse.
    Hos oss, markerte ungdommskulturene dette tidlig på 60tallet, med sangen «Age of aquarius».
    Her må man kunne de ulike kalenderes regnemåter av tid, og deres tegn, skal Daniels tallprofetier åpne seg.


Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google photo

Du kommenterer no med Google-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s


kategoriar


<span>%d</span> bloggarar likar dette: