10
Okt
09

officium: Laurdag, 27. vike i det allmenne året, 1 Tim 6,1-21

”Den einaste som er udøyeleg og som bur i eit ljos der ingen kan koma” (v 16)

Det er Gud. Kvifor syner han seg ikkje, kvifor kan han ikkje demonstrere sin eksistens for oss, éin gong for alle?

Mange spør slik i dag, som til alle tider. Uansett vil det vere noko utilgjengeleg med Gud. Noko som alltid skaper fleire spørjeteikn enn utropsteikn. Hans spor og hans gjerningar kan vi sjå. Dersom vi vil sjå.

Gud ”finst” ikkje på same måte som oss, som alt anna som finst. Han er den djupaste grunnen til at noko finst i det heile. ”Han som inkje menneske har sett eller kan sjå” (v 16).

Du kan fornekte han – eller du kan seie: ”Han skal ha ære og evig makt! Amen (ib.).


8 Responses to “officium: Laurdag, 27. vike i det allmenne året, 1 Tim 6,1-21”


  1. 1 Herman
    oktober 10, 2009 ved 7:56 pm

    Spørsmål: Det står stadig i Bibelen at ingen kan se Gud. Men så ikke Adam OG Eva Vår Herre ansikt til ansikt? Enn Moses? Denne kontradiksjonen synes jeg er interessant. At Jesus Kristus ser Gud Faderen er hevet over enhver tvil. Og den som ser Jesus Kristus ser også Gud i menneskets skikkelse.

    Dermed er det straks veldig mange som har sett Gud. Men Bibelen beskriver i GT at andre har sett Ham, men samtidig er det ingen som kan se Ham (dette også i NT). Hvem kan se Gud, hvem kan stå for Hans åsyn? Jo, den som har skyldfrie hender og et rent hjerte (DS).

    Kan da ingen se Gud, men samtidig se Ham?

    Ikke-kristne elsker slike motsetninger, og mange kristne føler sikkert at de må stå til rette for dem (kontradiksjonene altså) i bekjennelsen av troen.

    Jeg håper flere har innspill til dette lille mysteriet.

    Hilsen Herman

  2. 2 Ingvild
    oktober 11, 2009 ved 6:25 am

    Det du viser til, er vel skriftstedet om at ikke noe menneske kan se Guds ansikt og leve (2.Mos.33). Derfor fikk heller ikke Moses se Gud annet enn bakfra, står det. Adam og Eva kan neppe brukes i denne sammenheng, med den klart mytologiske karakter den fortellingen har. Og hvorfor er det hevet over enhver tvil at Jesus som menneske SÅ Gud? Jeg kommer ikke på noen fortelling som sier at Jesus SÅ Faderen fysisk? I Joh. sier han at han kjenner Faderen, og ett sted (kap.6) sier han at han har sett Faderen – uten at vi vet om det er en konkret, visuell opplevelse. Det gjør jo også slike skriftsteder tvedydige – ordet «se» kan brukes også om det indre blikk. Å legge vekt på at Gud ikke kan sees, har (særlig i GT) kanskje sammenheng med å framheve hans storhet, hans herlighet kan ikke tåles – og han kan ikke sammenlignes med andre guder som man lager seg bilder av.
    Det som er interessant, er at Gud selv ble menneske – dermed fikk alle som levde på Jesu tid på den måten se Gud. Jesus har åpenbart Gud for oss – det har forandret alt!

  3. 3 Herman
    oktober 11, 2009 ved 12:05 pm

    Hvis fortellingen om Adam og Eva er definert av vår samtid som mytologisk (jfr diverse aldre på personer nevnt tidlig i GT), hvorfor er da Kirken så klar på at Kristus er den nye Adam som løser oss fra syndefallet ved sitt blod? Og at Jomfru Maria er den nye Eva, fri fra arvesyndens plett?

    Hvorfor endret Gud karakter og ville vise seg for Moses uten at han kunne se Hans ansikt? Var det fordi syndefallet hadde funnet sted? (Ja, jeg er klar over at vi beveger oss i distanser av tid, men tusen år er som en dag, og en dag som tusen år, slik Kristus forklarer, og som vi derav vet).

    Jeg vil anta at Kristus, som Guds sønn, både kjenner og kan se sin Far, også i himmelen, der Han sitter ved Faderens høyre hånd. Men din tvil er interessant, fordi det ikke finnes skriftlig bevis i Den Hellige Skrift.

    Dermed står vi der!

    Hilsen Herman

  4. oktober 11, 2009 ved 8:42 pm

    Jeg tenker at Adam og Eva kunne se Gud fordi de var i paradiset. Noe av det beste med paradistilstanden var nettopp samfunn med Gud, uten at noe skilte.

    I GT møter mennesker «Herrens engel» ansikt til ansikt. Det er interessant å lese om disse møtene. Noen steder brukes Herrens engel og Herren omhverandre i samme møte. Herrens engler kan gjøre ting som andre engler ikke kan. Noen tenker at denne skikkelsen er Kristus som opptrer før han ble inkarnert.

  5. 5 Olav
    oktober 12, 2009 ved 12:29 pm

    Ingen kan se Gud og leve! Mao. det mennesket som ser Gud må dø.
    Var det ikke nettop det Paulus gjorde da han møtte Gud gjennom Hans Sønn på Damaskusveien?
    Han døde. Paulus sier jo selv: JEG LEVER IKKE LENGER SELV, men Kristus lever i meg.Gal.2.2
    Altså ingen kan «se» Gud uten å oppleve en død over sitt gamle liv (sin gamle syndige livsførsel), og så komme inn i et nytt liv sammen med Jesus. I det nye livet gjelder loven: Tro virksom ved kjærlighet,(Gal.5.6)

    Hilsen Olav

  6. 6 Herman
    oktober 12, 2009 ved 6:24 pm

    Ingen kan se Gud og leve. Mennesket som ser Gud må dø.

    Sannelig, dette var noe å tenke over. For når Paulus dør slik du setter det frem her, Olav, så er jo det en bekreftelse på at Kristus virkelig seiret over døden. Både den legemlige død og den åndelige død. Hadde Paulus levet før Kristus oppsto fra de døde, og enda før Kristus var kommet ned til jorden, ville han ha segnet om til jorden i det samme øyeblikket han så Faderen, kanskje brent opp, eller noe annet. Hvem vet.

    Kristus er oppfyllelsen av loven. Og loven hersket før Kristi komme. Loven er syndens lønn, og syndens brodd er døden. Var det ikke slik?

    Hilsen Herman

  7. 7 Olav
    oktober 13, 2009 ved 6:05 am

    Selvfølgelig, Kristus er lovens oppfyllelse. men i det nye livet gjelder en annen «lov»:
    Tro virksom ved kjærlighet.

  8. oktober 17, 2009 ved 9:35 pm

    Sorry for sein respons; oppstarten i priortenesta kom «opp-på» alt.

    Gud er ufatteleg, usynleg, utilgjengeleg, usynleg, hinsidig (transcendent). Det er viktig å understreke det overfor alle som vil ha «bevis» for at han «finst» på same måte som alt anna.Det lét seg ikkje gjere. Gud er hinsides. Så langt borte – og så tett inn på («det er i han vi lever, rører oss og er til»).

    Samstundes: Vi kan sjå spora hans i alt som er, han kjem til oss i teofaniar, vi kan sjå han «bakfrå», han kjem til oss, inkarnert i Kristus, i Ordet, i Sakramenta, i Anden… Han stig ut av sitt ugjennomtrengjelege ljos, ikkje som ein utvetydig demonstrasjon, men som eit møte. Fyrst på den yttarste dagen skal han gje seg til kjenne slik at alle skjønar: _Det er Han! Han var der heile tida!

    Difor seier eg med kyrkja: Maran, atah! Kom, Herre!


Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google photo

Du kommenterer no med Google-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s


kategoriar


<span>%d</span> bloggarar likar dette: