27
Jul
09

officium: Sundag, 17. vike i det allmenne året, 2 Kor 7 (matu

”Verdsens sorg fører til død” (v 10)

Kropp og sjel heng saman. Sorg og uro som set seg fast, bryt livet vårt ned. Døden er redsla i alle våre redsler, i alt vi engstar og uroar oss for. Også uro og sorg som er realistisk nok og som har med omsorg for andre å gjere, kan bli destruktiv. Gud har skapt oss med ei naturleg tiltru til livet, men problema vi møter, kan maktstele oss. Døden er ikkje berre eit siste punkt. Døden er ei psykisk og fysisk makt.

Difor skal vi overgje vår sorg til Gud. ”Er Gud for oss, kven er då mot oss?” (Rom 8, 31). Guds born møter også vanskar, men det dristar seg til å seie: ”Syrg, å kjære Fader, du/eg vil ikkje syrgja”.

I denne bøna er det livskraft. Fordi ho overvinn angsten for dei tapte sjansane. Overvinn døden.

Reklame

1 Tilbakemelding to “officium: Sundag, 17. vike i det allmenne året, 2 Kor 7 (matu”


  1. 1 Herman
    juli 28, 2009 ved 10:04 pm

    Ja, vi må overgi vår sorg til Gud. Men er ikke sorgen og deltakingen i den også en gave? Er det slik at Gud liksom sier at: legg min sorg på meg, så skal du bare være glad? Ja, i Korsets mysterium er det Gud som tar våre sorger på seg. Men skal han ta våre sorger vekk?

    Dette synes jeg er et tankekors. For jeg har ikke inntrykk av at Gud vil være en slags lykkepille som effektivt fjerner enhver form for sorg.

    Sorgen over den enbårne sønn som dør på korset tar aldri slutt. Vil Gud være vår hjelp og ta del i sorgen og hjelpe oss gjennom den? Eller vil han bare ta den bort?

    Det siste synes litt for enkelt.

    Hilsen Herman


Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s


kategoriar


%d bloggarar likar dette: