”Det er dei som fylgjer Lammet kvar det går” (v 4)
Dette er eit av dei sterkaste namna på dei kristtrugne, på Jesu læresveinar. Vi er døypte til Kristi etterfylgjing, og Kristus er offerlammet som går gjennom liding og motstand.
Men han er også den sigrande; ”Lammet” er ein sigerstittel, Lammet sit på trona! Det kan også koste å vedstå seg Kristi kongevelde. Lat oss gjere det med den same audmjukt medvitne sjølvrespekt som Herren når han står for Pilatus og seier: -Eg er konge.
Fritt og tydeleg, utan truslar.
Etterfølgelse av Kristus er store ord, vanskelige å si om seg selv, men likevel så viktig å vedkjenne seg. For min del har konverteringsveien også hatt preg av etterfølgelse, med aspekter av både motstand og smerte. Nå er jeg endelig i havn, det vil si en ny fase av etterfølgelses-veien har begynt. Forrige onsdag, på festen for den hellige Katarina av Siena ble jeg tatt opp i den katolske kirke. Stort! Jeg savnet forresten en kommentar på bloggen om St. Katarina…? Legdominikanerinnen som har fått status som kirkelærer og vernehelgen for Europa. Litt av et forbilde også for dagens splittede kirkebilde, hun som i sin tid kjempet sterkt for å samles om én pave.
Takk for den fine betraktningen. En viktig påminnelse i dag.
Ingvild: Så kjekt at du fortel dette her! Har du vore med i Den norske kyrkja før?
Kari: Eg likar alle dei korte oppmuntrande helsingane dine. Det er kjekt å sjå at her er nokon i «kyrkjelyden» her på denne sida.
Jeg har tilhørt pinsebevegelsen hele livet, men de siste årene har jeg også gått en del i Den norske kirke. Mye godt å si om pinsebevegelsen fortsatt… Ettersom jeg har fortalt på bloggen at jeg har vært «underveis», var det naturlig å fortelle at det siste store steget er tatt. Uttrykke gleden!
Ja, det var fint. Du sluttar deg til alle dei andre som med stor glede har blitt tekne opp i DKK. Kan førestella meg at det er ei sterk oppleving. Har du teke, eller seier du fått, eit nytt namn og? Katarina kanskje?
Ja, det ble Katarina som fermingsnavn. Ydmyk over å bære det!