Gje meg ei Oslo-gate
i mai
bygardar i tysk stil
passeleg velstelte
venlege
for dei vender ut
mot ei gågate
ei avlang grend
to hjørne med kafé
bord og benker slentrande
sette ut på fortauet
berre to små kaféar
der kjem ein stor grøn bakke
inn i synsfeltet
i enden av tverrgata
eit grønt stykke himmel på jord
ved Bislet
ein nær slektning av
den syngjande blåe maihimlen
over gata
og alle gater i Oslo
i dag
latterblått!
I same slekta:
frekke og skamlaust gule løvetenner
pressa opp mellom husvegg
og fortau
-Hei!
ropar dei i munnen på kvarandre
-er ikkje Oslo ein bra by, kanskje?
det meiner i alle fall vi
Og er du av ei anna oppfatning
kan du dra dit peppar’n gror
Good bye!
(Oslo, 4/5-09)
fr Arnfinn Haram - Weblog 
Godt skrevet, Haram!!!! Jeg liker ditt blikk i denne teksten!
Kjekt at du likte det! Det kom på veg gjennom byen, gjennom denne gata, i dag føremiddag, litt impresjonistisk, eit inntrykk, ei stemning, eit humør, ein liten tribut til Oslo!
Oslo trenger en slik tribut..byen fortjener det!
He he, minner meg litt om Briskeby blues…
Hilsen Herman
Som løvetannen liker jeg Oslo – derfor blir jeg.
Festlig dikt!
Pater Arnfinn som Oslo-patriot. Herlig, takk for særtrykk med dedikasjon!
Ja, eg likar Oslo – ein slack by! 🙂
Løvetannen mente sikkert ikke å være frekk- bare et utrykk for livsglede!
Forresten, pepper skal man ikke kimse av: Det er den belgfrukten som inneholder mest antioksidanter. men spis ikke stilken!
Matt 6:28-29:
«Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De arbeider ikke og spinner ikke, «men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem.»
Selv ikke Salomo var kledd lik en løvetann!
Hilsen Herman
Det er så fantastisk dette diktet – leser det igjen og igjen