11
Feb
09

officium: Onsdag, det allm. året, vike 5, Gal 3,15 – 4,7 (matutin)

”De er alle Guds born ved trua på Jesus Kristus” (v 26)

”Alle” viser til heile menneskja: Guds frelse har nådd ut til folkeslaga, i samsvar med Guds ’økonomi’, hans hushaldning, hans plan. Paulus er apostelen som banar veg frå ”nokre”, Israel etter kjøtet, til ”alle”; frå det partikulære til det universelle.

Menneske av alle nasjonar og kulturar kan no bli innlemma i gudsfolket. Ikkje gjennom fødsel og ytre oppseding, men gjennom fri, personleg tilslutning, i forsaking og trusvedkjenning, gjennom dåpen som er det universelle paktsteiknet.

Det nye mennesket og den nye ’humaniteten’, den nye menneskelege famillien av mann og kvinne, træl og fri, jøde og grekar (3, 28 ) byggjer på personens frie tillit til Skaparen, i Kristus.

I Gud er alle menneske frie og adelege.


9 Responses to “officium: Onsdag, det allm. året, vike 5, Gal 3,15 – 4,7 (matutin)”


  1. 1 Herman
    februar 11, 2009 ved 10:27 am

    Dette er vel et av grunnlagene for den katolske dåpsformularen, der man, som du sier, blir adelig i kraft av Jesus Kristus som setter alle fri fra trelldom.

    Ellers synes jeg stedet der Paulus sier at nå er vi (…) ikke en gang mann og kvinne, men alle ett i Jesus Kristus (beklager at ikke sitatføringen blir helt korrekt, men jeg har ikke Bibelen her jeg sitter).

    Det synes kanskje noen får konsekvenser når det gjelder dette med kvinnelige og mannlige prester? Er det dette grunnlaget Statskirken bygger på i dette spørsmålet?

    Det kan man fristes til å lure på.

    Hilsen Herman

  2. februar 11, 2009 ved 10:43 am

    Etter katolsk tenkjing opphevar ikkje frelsa i Kristus den skapte kjønns-polariteten, men gjev alle same status.

    I kyrkja har vi ulike roller og nådegaver, den same Anden, og med same verd (1 Kor 10-13). Biskopen/presten representerer – sakramentalt, gjennom ordiansjonen – Kristus; han handlar «in persona Christi». Det er bakgrunnen for at katolske og ortodokse kyrkjer ikkje har kv. prestar.

  3. 3 Herman
    februar 11, 2009 ved 4:37 pm

    Det er kanskje der misforståelsen ligger, da? At polariteten i kjønnet forveksles med status for de ulike kjønn i mellom?

    Når dette med katolske prester kommer på dagsorden (hos andre enn den jevne katolikk) får man jo inntrykk av at de tror at Den Katolske Kirke synes menn skal være prester fordi «menn er best»…! Og dermed at kvinnene er «dårlige».

    Det har ikke vært mitt jevne inntrykk så lenge jeg har levet. Og hvis noen skulle spørre meg om min egen oppfatning vil den være at: Kristus var mann, derfor bør presten, som gjør Hans gjerning i Hans sted, også være mann. Inntil Han kommer.

    Vi har jo ikke noe annet å forholde oss til, enn det faktum at Kristus selv var (unnskyld, er) mann. Jeg tror ikke vi har råd til å klusse med det. En mann kan ikke bli nonne. Sånn er det.

    Hilsen Herman

  4. 4 Ingvild
    februar 11, 2009 ved 8:00 pm

    «En mann kan ikke bli nonne» – det var flåsete sagt, synes jeg. Dette er et vanskelig spørsmål som er mye dypere enn at «Kristus var mann, så da må presten være mann». Jeg etterlyser bedre argumenter! Har lest noe av Paul Evdokimov som nesten klarte å overbevise meg. Men det er vanskelig å gjengi kort… Han snakker om den kvinnelige og den mannlige arketypen og at Kristus er foreningen av disse – menneskets universelle arketype. Det mannlige karisma er å bane vei for Herren, mens det kvinnelige ses som menneskenaturens åndelige hørselsorgan. Kvinnens arketype er således Maria, Guds mor. Han sier videre at det kvinnelige har en epikletisk rolle i menneskehistorien. I hans horisont er diskusjonen om kvinnelige prester egentlig uinteressant (sier han). Når man slik får løftet blikket og se det hele i et «kosmosperspektiv», anes det at her er det mange dybder og sannheter vi (eller jeg!)ennå ikke har sett. Og kanskje er en av dem at det kvinnelige skulle hatt større handlingsrom i Kirken, være seg ordinasjon eller ikke.
    Sier en teologi-spire som neppe får bruk for kunnskapen innen Kirken hun er på vei inn i…

  5. 5 Herman
    februar 12, 2009 ved 5:16 am

    Jeg mente det jeg sa, menn er menn og kvinner kvinner. Slik vi er skapt, slik er vi.

    Men les hva jeg skriver. Det behøver ikke bety at den ene siden er bedre enn den andre, eller omvendt?! I dagens samfunn får man inntrykk av at menn og kvinner blir holdt opp mot hverandre som om det var to motspillende fotballag som dette dreier seg om. Jeg etterlyser en diskusjon der det dreier seg om andre verdier enn «god/dårlig» etter hvilket kjønn vi bærer gjennom livet.

    Jeg har vært for likestilling hele mitt liv, både i samfunn og Kirke, utenom én liten ting, det å bli prest, av de grunner jeg nevner ovenfor.

    Det er etter mitt syn ikke noe å dvele ved, og jeg kan ikke forstå hvorfor man føler seg tilsidesatt når man definerer seg som «henvist til Maria». Og hvorfor den som «henviser» alltid blir «fordømt» som konservativ og mørkemann i det øyeblikket han gjør det, selv om han ikke skulle være det. Her kunne diskusjonen også godt kunne være litt mer nyansert synes jeg. Fra begge sider, blir jeg nødt til å legge til.

    En god venn sa en gang til meg at Kristus er uoppnåelig. Maria burde være et forbilde for alle mennesker. Jeg er langt på vei enig. Maria burde være forbilde for både kvinner og menn, og menn og kvinner.

    Men Kristus er Herre både for kvinner og menn, og menn og kvinner. Derimot er følelsen mange serverer i debatten at Den Katolske Kirke generelt sett beholder Kristus for menn, mens kvinnene «bare» får Maria. Det er etter mitt syn galt. Se ovenfor. Det er tusenvis av ulike kvinner i Den Katolske Kirke. Kirken har en skatt av kvinnelige helgener. Det er tusener.

    Men at kvinner bare skal være henvist til karitativt arbeid fordi «de er myke av karakter», vet jeg ikke helt om jeg kjøper. Jeg henviser til helgenskaren. Den er full av myke menn også. Så det er ingen ny oppfinnelse!

    Der har du meg. Nå vet du hva jeg mener, i korte trekk.

    Hilsen Herman

    P.S. Jeg vet ikke om du har kall til å gjøre noe innen kirken, men jeg tror det finnes ganske mange skarpe, teologiske hoder blant kvinnene i Den Katolske Kirke. D.S.

  6. 6 Ingvild
    februar 12, 2009 ved 8:16 am

    Jeg er helt enig med deg i at både Kristus og Maria er for begge kjønn. Men altså ikke enig med deg i at dette ikke er noe å dvele ved. Så synes jeg det er godt at det er mange skarpe, kvinnelige teologer i DKK, og vil dermed trekke tilbake utsagnet om at kunnskapen neppe kommer til nytte innen Kirken. Det får være opp til Gud. En eventuell diskusjon videre får andre fortsette…

  7. 7 Herman
    februar 12, 2009 ved 10:23 am

    Fint at man kan mene forskjellige ting!

    Hilsen Herman

  8. februar 12, 2009 ved 4:00 pm

    Det er mykje som kan hentast fram teologisk/antropoligisk i meditasjon over Kristus og Maria som førebilete, som «arketypiske» personar.

    Når det gjeld prestembetet, er det nok likevel så enkelt at Kristus er mann, rett og slett. Det er det avgjerande .

  9. februar 12, 2009 ved 4:03 pm

    At det burde vere plass for kvinner som er teologar, er ei anna sak! Det kvinnelege ordenslivet representer eit svært felt med kvinneleg røynsle, ansvar og utfalding. Men alle kan/skal ikkje gå inn i det.

    I den katolske kyrkja i dag bør det skapast plass for lekfolk, både kvinner og menn, som har kyrkjeleg/teologisk kompetanse. Vi har mange slike i Noreg.


Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google photo

Du kommenterer no med Google-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s


kategoriar


<span>%d</span> bloggarar likar dette: