20
Nov
08

officium: Torsdag, vike 1, Sakarja 11 (matutin)

”Ve den duglause hyrdingen min..” (v. 17)

Sakarja held fram biletet av den gode og den duglause hyrdingen, i ord og symbolhandlingar. Den duglause hyrdingen ser ikkje etter dei som går seg bort, leitar ikkje etter dei spm går seg vilt, lærkjer ikkje dei som er skadde, syter ikkje for mat til dei friske (v15). Indirekte ser vi her biletet av den gode hyrdingen – slik Jesus Messias talar om han, og slik han sjølv levde. Han er hyrdingen som leitar etter dei bortkomne, som tek seg av dei veike, som gjev livet sitt for flokken.

Dette biletet har djupt prega vår forståing av kva det vil seie å ha ansvar i eit samfunn: Ikkje karriere og eiga vinning, men ei teneste for fellesskapen og eit særleg blikk for dei veikaste og mest utsette.

Kyrkja er den fellesskapen der dette må levast ut også når det sekulære samfunnet vert kaldt og nådelaust. Ille er det difor om kyrkja blir arena for leiarar som brukar sine posisjonar på ein egoistisk måte.

Eit samfunn er ikkje ein ’masse’, men ein fellesskap der einskildmennesket er uendeleg verdfullt.

Reklame

2 Svar to “officium: Torsdag, vike 1, Sakarja 11 (matutin)”


  1. november 20, 2008 ved 8:21 pm

    Jeg tror dette er emner som er nøye utelatt ved såkalte lederutdannelser i det sivile liv. Når mennesker kommer til makt i en eller annen form blir de lett høy på pæren. Å holde hverandre på jorden samtidig som vi hjelper lederne våre frem er en stor oppgave. Får vi se våre liv speilet i Jesu ord om den sanne hyrde, ser vi stadig at vi står i fare for å ikke lede flokken godt fordi vi gjør prioriteringsfeil. En sau som er sulten trenger gress og noen som jager bort ulven, et barn trenger å høre om Jesus, middag, leksetid og noen som ser dem. Kirken trenger mennesker som våger å forkynne Jesu ord og ikke bruker tid på håpløse debatter og sekluære krav.

  2. 2 Herman
    november 20, 2008 ved 9:20 pm

    Nei, Bibelen er nok ikke pensum i lederutdanning i dag. Men Gud kommer sikkert tilbake. Faren ved direkte bruk av bibel som styringsinstrument, blir de mangfoldige, personlige tolkningene som hver og en av oss kan komme til å prestere, enten som midler til å fremme egen vilje, eller som middel til å fremme egen mening eller ståsted.

    Bibeltolkning handler mye om å oppgi seg selv og gi plass til Jesus Kristus, den sentrale instans som er vår gode hyrde, og vår Hyrdes egen Sønn.

    For min del betyr dette at jeg ikke vil tillate meg selv å lese Bibelen uten at jeg går jevnlig i Kirken og mottar min kommunion, Kristi Legeme og Blod.

    Hilsen


Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s


kategoriar


%d bloggarar likar dette: