18
Sep
08

carpe diem…

JØRPELAND

er ein plass eg har visst om, men aldri tenkt så mykje meir på. Her er verten min i Årdal rektor og hit køyrde vi avgarde tidleg i otta i dag, til ungdomsskulen i Jørpeland. Etter prat og morgonkaffi med tidleg utskræmde lærarar, vert eg send rundt i ulike niande-klassar og dessutan til ei større fellessamling for tiande-klassene. Artig! Nokre er søvnige og litt tilbakehaldne, andre er opne og ivrige; det er individuelle skilnader og det er skilnad på miljøet i dei ulike klassane. Og det er skilnad på tidspunktet på dagen. Akkurat som då eg sjølv var fjortis.

Spørsmåla er av alle slag; om tru, om kva eg lever av, om klesdrakt, om seksualitet og seksualliv og bøneliv – alt i ein lang kanonade. Og då er det berre éin tommelfinger-regel som nyttar: Å vere ærleg.
Unge menneske er skvære; dersom nokre er litt «frekke», er det for å teste ut seg sjøl og den dei spør. Dei fortener skvere svar. Berre sunt å bli testa litt.

Så her sit eg på eit lite samtalerom innanfor lærarbiblioteket; med trådlaust nett for offentlege institujonar i Strand kommune. Mi celle for nokre timar. Skuledagen er snart slutt. Ute er det mild haustdag og lettslørd sol.

Reklame

4 Svar to “carpe diem…”


  1. 1 Herman
    september 18, 2008 ved 8:54 pm

    Hva er fjortis, egentlig? (Jeg vet hva det betyr, men hva er det for et slags ord?) Hvor kommer det fra, og jeg holdt på å si -hva eller hvor går det til??

    Selv synes jeg det er et forferdelig, mobbete ord, et ord som fratar en hel aldersgruppe retten til å være definert som selvstendige mennesker, man blir definert som en gruppe, underlagt gruppen «ungdom», rett og slett nederst i det verden definerer som sitt eget valgte hierarki, og det uten støttefunksjoner eller posisjoner! Som fjortis er man pr. definisjon helt overlatt til seg selv, uten foreldre, uten eldre venner, bare som en «dings» i villrede, som må holde seg til sine og være der. Hvem vil vel ha en fjortis?

    Det er mitt inntrykk, frater Arnfinn, hva er ditt?

    Hilsen

  2. 2 Ingvild
    september 19, 2008 ved 6:48 am

    Så flott at disse ungdommene fikk muligheten til å møte en ekte munk som attpåtil skjønte at her gjelder det å være dønn ærlig. Akkurat hva fjortiser trenger, ja! Sannsynligvis vekkes det til og med en anelse respekt på dypet hos noen av dem, og en lengsel?
    «Fjortis» er et begrep som henger ved dem en kort tid og som de fleste av arten aksepterer – det betegner jo kun det de har felles i en viss periode. Jeg har selv hatt fire av dem i huset – den siste ennå ikke helt over den kneika. Og vi er mange som vil ha dem!!
    Ingvild

  3. september 19, 2008 ved 7:01 am

    Go’morn! «Fjortis» er eit heiders- og kjælenamn frå mi side! Alle tiders ungdomar; litt slengete (gutane), undrande, usikre, opne, mysteriøse (jentene), på veg ut i den store dagen som heiter Livet. Personleg har eg ein gong sagt at å vere klosterbror, er å vere «evig fjortis: much love, no money» 🙂

    Så ta godt vare på fjortisane og høyr på dei!

  4. 4 Herman
    september 19, 2008 ved 3:12 pm

    Jeg kan ikke fri meg likevel, jeg, for ikke å like det ordet! I min tid var man tenåring når man fylte tretten, og det var mer på en måte en slags aksept i ordets betydning… Og for ikke å misforstå: Det er ordet jeg ikke liker, ikke skapningene, men det skjønte dere sikkert begge to.

    Hilsen


Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s


kategoriar


%d bloggarar likar dette: