15
Apr
08

officium…

Måndag, vike 4, 1. Responsorium (matutin)

”Felix sacramentum aquae!” (”Lukkelege vatn-sakrament”..)

I denne liturgiske teksten i Påske-tida høyrer vi ein atterklang av den gamle kyrkja si glede over dåpssakramentet.. Her i Roma ser eg for meg dei oldkyrkjelege basilikaene – som Sta Maria Maggiore, der det svære ”baptisteriet”, det runde dåpsbassenget, er teke vare på. Med trappetrin rundt heile så dei oldkyrkjelege dåpskandiadatane kunne stige heilt ned i vatnet. Så steig dei opp or vatnet, vart ikledde sin ”alba” (den kvite drakta), vart salva med krisma (som i Kristus…) over heile kroppen og mottok så seinare i messa eukaristien (nattverden) saman med alle dei andre ”Christifedeles”; dei Kristtrugne, dei truande.

Ei grense var passert, dei hadde gått gjennom Det raude havet liksom Guds fyrste folk, dei kom inn i landet med mjølk og honning, inn i Kyrkja, dei hadde teke til på eit nytt liv. Felix sacramentum aquae! Å bli døypt, var ei stort privilegium; du hadde gjennomført katekumenatet, du hadde omstilt livet ditt, kanskje skifta yrke, teke ein stor risiko. Du var blitt ein kristen.

Vi har mist noko av denne oldkyrkjelege kjensla av det å vere døypte. Dåpen er blitt noko for borna; og meir og meir berre forstått som ei vakker velsigningshandling.. Ofte lausrive frå livet i kyrkja, frå nattverdfeiringa, frå disippelskapet; det å vere Jesu Kristi læresvein.

Å vere døypt,er å tilhøyre Kristus ”med hud og hår”. Kristendom er ikkje berre det åndelege; det er også det kroppslege. Noko er hendt med heile deg. Vatnet har omslutta deg, kropp og sjel er blitt overskylde. Guds Ande har sveva over livet ditt som på på den fyrste skapingsdagen. Du er eit nytt menneske. Felix sacramentum aque!

Reklame

11 Svar to “officium…”


  1. 1 Blix
    april 15, 2008 ved 9:57 pm

    Av det du skriver så poetisk, som alltid, får jeg lyst til å bli døpt på ny. Men, det er vel strengt tatt ikke særlig katolsk. Eller, hva mener dú med så rare tanker ?

  2. april 16, 2008 ved 8:50 am

    Du treng absolutt ingen ny dåp! Men i framtida vil nok den oldkyrkjelege dåpspraksisen bli meir vanleg. Har sett det i Frankrike. Der byggjer dei nye kyrkjer med skikkeleg baptisterium. Vi skal forresten huske på at i katolsk tid i Noreg (middelalderen) blei borna døypte med full neddykking; difor var døypefontane store. I dei ortodokse og orientalske kyrkjene skjer det slik enno. Men altså: Takk for din dåp – og sei: Felix sacramentum aquae!

  3. 3 Fransiska
    april 16, 2008 ved 1:30 pm

    Jeg ble døpt for litt over et år siden, altså var jeg ikke døpt eller tilhørte noe kirkesamfunn i forkant. Din beskrivelse er vakker. Det er slik jeg følte det, jeg ble et nytt menneske. I likhet med den tradisjon fulgte jeg flere riter frem til dåpen, så det var en stegvis, dyp og lærerik vei. Dette at en eksempelvis blir innkorset – gitt korsets tegn – for så å bli sendt ut før den andre delen av messen (før kommunion) opplevdes nesten litt skremmende på noen. Det gjorde også at folk ønsket å lære enda mer om dåpens sakrament. Blir en døpt som voksen mottar en nest konfirmasjonens sakrament og deretter kommunion, og alt dette på en gang. Det er ubeskrivelig vakkert! Overgangen ble tydeliggjort ved at jeg først bar svarte klær, for så å bli ikledd hvite. Ikledd Kristus! For det er det en gjør; dør og oppstår til nytt liv i Kristus gjennom dåpen. Tusen takk!

  4. april 16, 2008 ved 2:51 pm

    Til lukke med dåpen, felix sacramentum aquea! – og takk for vitnemålet, som heilt sikkert viser korleis ei gjenoppdaging av dåpen vil bli vidare framover…

  5. 5 Anna
    april 16, 2008 ved 3:17 pm

    Fransiska – hvor opplevde du denne dype, skjønne og svært gamle dåpsforberedelsen? Så fantastisk at praksisen er gjennopptatt! Du har vært veldig heldig. Jeg har opp gjennom årene sett mennesker bli tatt opp i Kirken med samme innlevelse og seremoniell som når man river over en kinobillett før den besøkende får gå inn i kinosalen, også når personen ble voksendøpt. Det har vært en slags «vanlig dag på jobben»-stemning omkring det hele som om man har vært livredd for at noen tilstedeværende skulle føle noe, oppleve noe, tenke noe, enn si oppleve dåpen og fermingen som en fest. Veldig fint Fransiska, og gratulerer. Det du har opplevd gjør meg glad og takknemlig – det skjer så mye godt for tiden.

  6. 6 ingrid
    april 16, 2008 ved 8:48 pm

    Har aldri hatt den følelsen som Anna beskriver i forb. med dåp\opptagelse i kirken. Har alltid følt at det var en stor og hellig handling som ble gjort. Når det gjelder de små barna har jeg følt\føler jeg glede over at de får ta del i kirkens liv\ være med fra så ung alder, og altid har menigheten gledet seg over at et nytt menneske er født på ny. Det gjelder også for voksen dåp og opptagelser. Et stort og hellig øyeblikk. Endelig hjemme.

  7. 7 Olav
    april 17, 2008 ved 10:59 am

    Jeg har faktisk hatt den samme opplevelsen. Jeg ble døpt i et basseng etter at jeg kom til tro og ble omvendt 26 år gammel. Jeg ble altså begravet med Ham i dåpen til døden for å vandre i et nytt liv sammen med Jesus. Gleden og takknemligheten var stor etterpå. Dette har hatt avgjørerende betydning for meg siden i livet. Det har vært til stor hjelp for meg med å avvise «anklageren» når han kommer og peker på min skrøpelighet og mine svikt. Jeg valgte jo selv å si ja til kallet om å følge Jesus. Dette gjorde jeg synlig for «alle «gjennom en handling (dåpen). Jeg kan da henvise til det og «klynge» meg til Guds nåde fortsatt. Samtidig tenker jeg på ordet: Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere. Joh 15.16.

  8. 8 fransiska
    april 17, 2008 ved 3:06 pm

    Vi er alle kalt til dåpen og til tro på Kristus. Det er ikke for noen få utvalgte, er det vel? Jeg tror og mener at det er for alle mennesker. Alle er på denne måten utvalgt til å følge Kristus.

    Anna: Hvor? I den Katolske Kirke her i Norge:) Ja, jeg var og er svært heldig. Det var både fantastisk og svært lærerikt.

  9. 9 Olav
    april 17, 2008 ved 4:48 pm

    Ordet utvelgelse ble ikke fra min side brukt som en påstand om at Gud utvelger noen fram for andre, men som en sterk trøst for troen.
    PS. Dåpen er en samvittighetspakt med Gud.1.Pet.3.21

  10. 10 fransiska
    april 17, 2008 ved 8:44 pm

    Det var bare en refleksjon rundt det verset som du siktet til, intet annet. Fordi det tatt ut av sammenhengen kan forstås på en annen måte. Altså er vi alle utvalgt og kalt til å tro. Men at vi selv må svare på dette kallet og utvelgelsen:) Blir en døpt som barn betyr det at en bekrefter dette og sier ja ved konfirmasjonen.

    Dåpen er en renselse og en dør og oppstår til nytt liv i Kristus – og det innebærer selvfølgelig en god samvittighetspakt med Gud i kraft av Kristi oppstandelse!

  11. april 17, 2008 ved 9:06 pm

    Eg veit ikkje om Olav var døypt før, som barn? Etter katolsk tru var det i så fall ein gyldig dåp (om dåpen var rettmessig utført). Men eg kan skjøne at ei vaksen oppleving av ei dåpshandling gjev ei sterkare, personleg røynsle. Og, som sagt, trur eg at det vil verte vanleg i framtida i alle kyrkjesamfunn ettersom folkekyrkjene svinn bort…

    Ekumenisk burde dei historiske kyrkjene og samfunna som har praktisert dåp av born, lære av dei frikyrkjelege samfunna at dåp høyrer saman med forsaking, trusvedkjenning, vilje til eit kristent liv – eit liv i kyrkja. At ein vender tilbake til den meir opphavlege dåpsforma (nedstiging i vatnet), vil også styrkje forståinga av kva dåpen er.

    Samstundes burde dei samfunna som ikkje har hatt ‘barnedåp’ gjenoppdage den oldkyrkjelege dåpsteologien i sin fullnad – og oppdage at det er dette som er apostlane og Nytestementet si lære om dåpen: at dåpen er ei sakramental og verkekraftig handling, eit ‘mysterium’, ei verkeleg løyndomsfull sameining med Kristi død og oppstode . Rom 6. At det ikkje berre er ei ytre ’symbolhandling’, men eit ‘verkeleg’ symbol; eit verkekraftig teikn.

    Vi treng å understreke at både Gud og menneske handlar i dåpen. Dåpen er ei sakramental handling der vår vedkjennig inngår i heilskapen.

    For praktiserande kristne foreldre vil det vere naturleg å døype spedborna. Men då bør handlinga også forrettast slik at dåpens realistiske innhald vert tydeleg! Ved at foreldre på vegner av barnet høgt og klårt framseier forsakinga av Djevelen og vedkjenninga av trua, (dåpssymbolet, i vest: den apostoliske trusvedkjenninga), let barnet bli ført skikkeleg ned i døypefonten (som må vere stor, som i middelalderen og før), mottek dåpsljoset, ifører barnet dåpsdrakta etter dåpen; ved at den som døyper, bed effata-bøna (lat deg opp) og gjerne brukar saltet på tunga (lat dykkar tale vere krydda med salt) o s v.

    Kristen opplæring må fylgje etter dåpen av barnet.

    For vaksne må kyrkja si ordning for katekumenatet gjerast kjent og praktiserast fullt ut.

    Guds gåve er alltid stor. Uansett. Det er opp til oss å la det kome til uttrykk.


Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s


kategoriar


%d bloggarar likar dette: