“Sjølv om det fyrst og fremst er atterfødingsbadet [dåpen] som skaper nye menneske, gjenstår det at alle kvar einaste dag må gni vekk døyelegdomens rust”.
Fornyinga av mennesket er ei gåve som vi mottek heilt og fullt ved evangeliet og dei heilage sakramenta. Likevel er det noko som skal verkeleggjerast og aktivt takast i mot; vi skal “bli det vi er”. Vi har lett for å tenkje at det nye livet og frelsa er ein slags røyndom, nærast av reint prinsippiell karakter, som vårt faktiske menneskelege liv er urørt av. Dei som er vane med ein reindyrka luthersk “samstundes retteferdig og syndar”-teologi, hamnar lett i dette duble sporet.
Alt det vi mottek i Kristus, må bli verkeleg vårt.
0 Svar til “officium: torsdag etter oskeonsdag, frå ei fastepreike av pave Leo den store (matutin)”