”Når eg kjem heim til huset mitt, skal eg kvila ut hos han” (v 15b)
Nemleg hos visdomen. Mennesket er uroleg og konfliktfylt når det stengjer visdomen ute og berre sentrar rundt sine lidenskapar og impulsar.
Visdom inneber å gje plass til ettertanken. Å gje sanninga rett, sjølv om det er audmjukande. Du må overvinne hovmodet i deg og opprøret mot det du veit er rett.
Guds tale kan berre nå inn til det audmjuke mennesket. Berre den som er audmjuk nok til å la visdomen råde, finn kvile i huset sitt.
Kjære fr. Arnfinn!
Visdom og pronomen igjen: I sitatet fra Visdomens bok brukes pronomen “han” og du sier at denne han er Visdomen. Jeg har kikket litt i Bibelselskapets oversettelse til nynorsk – Salomos ordspråk – og der omtales bl.a.”visdomsmøya” og det er henvisninger til Visdomen som kvinnelig. Her omtales jo også dårskapen som ei kvinne. Men du fastholder at Visdomen er hankjønn? Er da også dårskapen hankjønn etter denne logikken? Er dette grammatikalsk korrekte oversettelser, eller er grunnteksten uklar her?
Du må unnskylde at jeg forfølger dette temaet, men i mitt hode er ord viktige, fordi det ligger realiteter bak.
Hilsen fra Rønnaug
Visdomen er her hankjønn i reint grammatikalsk tyding. På nynorsk brukar ein oftast “han” /”ho” som påpeikande pronomen i staden for “den”.