dette skreiv eg i Strasbourg for mange år sida; passar her i Roma også, no…
VESTNORSK DRAUM
Draget av vind over fjorden
å lette ange av salt
saman med angen
av furene granene
bjørkene ospene
og dei brudekledde aplane
med tunge raudkvite blomar
og angen
av lysande lette brudemøyar av
kirsebærtre
og av den drivkvite
viljesterke heggen
og gløym ikkje einekagen
med sin kvasse friske eim!
å fjorden min
å strendene mine
i den unge førsommarens fang
å! Nå kjente jeg plutselig 17.mai-luft-lukta fra barndommen. Neiognei, som jeg gleder meg til våren