Ein skal ikkje legge ut dikt om seg sjølv, men eg lova det! – til forfattaren; éin av lærar-studentane frå Høgskulen i Hamar, som eg fylgde til Assisi nyleg. Ein kjempegjeng! Diktet er skrive på ”bror Buss” frå Assisi til Roma…
TIL FR ARNFINN
Arnfinn er en mann som lever i Frans sin ånd,
iført moteriktig kutte og rosenkransbånd.
Maken til jovial fyr har je sjelden møtt,
gjennom hans blide vesen kunne mangen munk bli født!
At livet i kloster gir en så godt humør,
kunne absolutt ikke ha falt meg inn før.
Det var nesten så et nytt lodd i livet jeg fant;
legge utdanning på hylla for å bli postulant,
si farvel til lån, bil og mor,
sommer i Assisi istedet for vinter i nord,
aldri mer Elin Bakke eller den hersens ped-oppgaven,
nå blir det sølibat, bønn og et liv med paven,
slutte i jobben med grinete unger og ditto tanter,
bare tigge noen kroner og banke protestanter ☺
Nei, detta høres ut som livet for en lømmel som meg,
Itt’no mere tøys og tull, bare være snill og grei!
-av Lars Mikalsen, 24/4-08-
april 30, 2008 ved 9:09 pm |
Bra! Tigga nokre kroner og banka protestantar! Ja, gjer det! Fiks nokre studentar og gjerne nokre lærarar på lærarskulen! Og vil du vera skikkeleg motstraums, må du gjera det på nynorsk!
Oppmuntrande dikt
april 30, 2008 ved 9:17 pm |
Den var rask! I ein veik augneblink lova eg å leggje ut diktet – som eg sette pris på, men som det er litt lite smålåte å prente i eigen blogg! Det var i alle fall ein fin studentgjeng! Det med å banke protestantar er nok ein assosiasjon frå noko eg sa om rosenkransen (den lange i beltet); at eg brukar han til å strype protestantar
. Det er sjølvsagt BERRE ein spøk!
mai 1, 2008 ved 12:01 am |
Javel. Ikkje det at me trur at det BERRE var spøk
Prostestantar til liks med sikkert mange katolikkar trengs å strypast litt, så dei/me får kjenna etter – med det mål å kvikna. Det har endeleg gått opp for meg at kjønnsnøytral ekteskapslov kan få alvorlege konsekvensar – på sikt. Men mange andre, oppegåande, også politisk aktive folk, har ikkje skjønt det ennå. Dei trur det berre handlar om homofile.
Løpet verkar kjørt, og ennå har ikkje biskopen (vår) kome ut til folket. For tida er han i såkalla tilbaketrekt teneste visstnok. Utan vikar let det til…. Han har jo uttalt seg, men kva med å tala direkte til og engasjera sine eigne kyrkjelydar? Kva med å bruka kyrkjeblada, det finst mange av dei, og folk les dei, til å koma med ein bodskap? Den kjem ein gong i året, i form av julepreik.
Litt andenaud kunne kanskje vore på sin plass – for nokon kvar av oss…..
Sjølvsagt måtte du legga ut diktet. Når han Lars blei så oppglødd at han måtte skriva, er det jo fint å spreia inspirasjonen.
mai 2, 2008 ved 7:23 am |
Haha. Dette var et strålende dikt, Lars. Du er morsom
mai 2, 2008 ved 8:01 am |
Takk til Eio! Han har jo skjønt at dette diktet fortener eit breidt publikum
mai 2, 2008 ved 8:46 am |
hehe, morsomt lite dikt:)
mai 6, 2008 ved 10:51 pm |
Takk for det. Arnfinn, som tross alt er den store inspirasjonen, fortjente all ros og kreditt han kunne få etter dagen han hadde med oss i Assisi og i klosteret dagen etter. Diktet mitt er en spontan hyllest til en flott fyr med et herlig glimt i øyet. Flott side har du og
mai 7, 2008 ved 6:43 am |
Takk, Lars! Veldig kjekt å bli kjent med deg! Satsar på at vi treffest igjen.. Hels dei andre!
mai 7, 2008 ved 9:42 pm |
I like måte, Arnfinn. Skal bringe hilsningene videre. Sørget hvertfall for at je fikk kastet en mynt i Trevi-fontenen, så har med andre ord gjort mitt for at det skal bli retur en gang…