poetica…

vestpå kjem våren no, snart…

TIDLEG

Kjære bjørkeskog
når er du vakrast?

kanskje
når du kler deg i den fyrste
lette grønsken
førsommarens brudeslør?

eller kanskje
når du let den sterke julisola
sile gjennom dine mogne
viftande rankar
for å lyse opp i rikdomen
av angande blomar
som står tett
i skuggen under greinene dine?

eller kanskje aller helst
når du berre er eit hav
av fiolette
uferdige
sår-vare
levande knoppar
i våren før våren…

2 kommentarar til “poetica…”

  1. Randi seier:

    Kjære bror.
    Noen liker dattera, noen foretrekker mora og heldigvis også noen bestemora.
    Hilsen søster R

  2. arnfinnharam seier:

    Dersom ‘våren før våren’ er dottera, held eg nok ein knapp på henne… :)

Legg att eit svar