å gråte er ingen spøk…
LACRIMA
Eit hav inni deg
det pressar seg
mot dikene
ein dag
bryt det seg inn
med ville bårer
såra
av stormar
rasande
utan omsyn
riv med seg alt
dreg seg hulkande tilbake
tek nytt tak
fossar og fossar
vrengjer landskapet
og rister det
med sine siste krefter
så blir alt stille
roleg kan du gå ut
og bere dine døde
heim
