Julehelga -eller Juledagen - tek altså til julekvelden, sjølve kvelden, ved vespertid. Garden, heimen, familien - alt var på veg inn i jula.

Derimot var det inga gudsteneste julekvelds ettermiddagen slik det er blitt vanleg i nyare tid her til lands. I mi heimbygd ringde klokken inn jula (kiming) frå kl 17 -18. Elles var det ein vanleg kvardag. Julenattsmesse var det ikkje etter reformasjonen - men 1. juledag var den store kyrkjedagen då folket kom “fra fjord og fjære/fra fjell og dyben dal” og det var stappfult. Det var juledag som var høgtidsdagen.

Det var nok i dei store byane (Oslo, Bergen) med store, barnerike bykyrkjelydar i mellom- og etterkrigstida at det “tok ” av med gudstenester julekvelden, på ettermiddagen. Korte barnegudstenester - for å ta litt av trykket vekk frå juledagen, eit ekstra tilbod. Det var fyrst etterkvart at desse gudstenestene tok over for juledagsgudstenesta. I den borgarlege byfamilien var det jo alt skikk og bruk å “gå på tur” på søndagen (”Nå er det søndag og far har fri/ og han har sagt vi skal gå på ski”…). “Kakaokulturen” frå Oslo vest. Som så ofte, spreier (u-)skikkar seg frå byane og utover landet..

Til wen:

Samd i at det er meir symbolikk ute og går enn vi er klår over. Det er bra, i og for seg. Men symbola har falle ut av sin heilskap, sitt mønster; som bitar av eit bilete ingen huskar skikkeleg. Ei intakt kristen advent- og julefeiring kan gi folk eit vink om korleis tinga eigentleg heng ihop.

Helt enig. Kristen symbolikk er nesten utradert.
Det som også foundrer med er tendensen til at julefeiringen begynner lenge FØR jul og at det hele ser ut til å slutte med julekvelden. I alle fall i Norge. Jeg mener, julen er jo ETTER julaften.

Er det noen som kjenner til hvorfor det er slik?
Jeg undrer meg også på hvorledes det ble julaften som ble det sentrale og ikke som i andre land, dagene etter?
Der jeg kommer fra, spiser folk tradisjonelt fisk julekvelden og kjøtt dagene etterpå, noe som er gammel katolsk skikk.
Har vi aldri feiret dagene etter her i Norge?

Takk for en meget bra blogg. Jeg synes det du skriver om advent er viktig. Noe annet som har slått meg om hvor forskjellig den vanlige norske advent og julefeiringen har blitt i forhold til den kristne høytiden, er det totale fravær av kristen symbolikk i julefeiringen. Hvis man ser juledekorasjoner i butikker eller leser om julefeiring i avisene, så har jul blitt synonymt med nisser, glitrende granbar og røde starinlys. Det er ytterst sjelden om ikke aldri man nå ser kristen symbolikk som engler, betlehemsstjernen eller jesusbarnet. Uten at jeg har noe statistikk på dette, virker det som julehøytiden og påsken har fått et mer sekulært uttrykk i samfunnet i løpet av de siste årene. Derfor er det viktig at vi minner hverandre om hva vi egentlig forbreder oss på gjennom advent og feirer under juletiden.

Til Trond:
Dessverre har ordet “moralist” fått ei einsidig negativ tyding. Det kan også brukast mindre stigmatiserande om menneske som gjennom skrift og tale tek opp viktige etiske og moralske spørsmål. Det fordrar kunnskap, integritet, sivilt mot og grunnleggjande god vilje. Noko å prøve seg på for oss alle.

En post til betydelig ettertanke.
Jeg er også helt uenig med dem som sier at man skal holde seg fra “moralisering”. Å minne om hva adventus Domini betyr og bør inneholde, kan umulig være moraliserende.